I Opplæringslovutvalgets rapport (NOU 2019: 23) foreslås en rekke lovendringer som reduserer partenes rolle i fag- og yrkesopplæringen i norsk skole, og dermed trepartssamarbeidet.
Utvalget foreslår blant annet at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), faglige råd, læreplangrupper og klagenemnder for fag- og svenneprøver ikke lenger skal være omtalt i opplæringsloven.
– Fag og yrkesopplæringen i Norge har en lang historie for å være et trepartssamarbeid, og det er av grunnleggende betydning at det er et lovpålagt og formalisert samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Dette forslaget skaper usikkerhet om hvordan disse organene skal forankres, organiseres og forvalte sine oppgaver videre, sier Kollerud
Utvalget vil også fjerne lovgrunnlaget for opplæringskontorene, uten å fremme et alternativt forslag til hvordan deres virksomhet skal forankres videre. Dessuten svekkes yrkesopplæringsnemndenes innflytelse gjennom at deres råd kun skal tillegges “stor” og ikke “avgjørende” vekt.
– For å sikre en dimensjonering etter arbeidslivets behov for kompetanse og tilgangen på læreplasser, må y-nemndene tillegges avgjørende innflytelse. Det er tross alt partene som kjenner arbeidslivet best, sier Kollerud.
– Vi er også kritisk til utvalgets forslag om å benytte “lærling” og “kontrakt om opplæring” som fellesbenevnelser for alle som får fagopplæring i bedrift. Det vil si at det ikke lenger skal skilles på lærling og lærekandidat, eller andre som har praksis i virksomheter uten å være ordinære lærlinger. Dette er uheldig, sier han.
– Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene står samlet bak denne kritikken, og vi forventer nå at regjeringen lytter til de som kjenner arbeidslivet best, sier YS-lederen.