Virkemidler og anbefalinger fra FNs Klimapanel

4. april lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin tredje og siste delrapport fra den 6. hovedrapporten (AR6). Delrapporten inneholder anbefalinger og virkemidler for å sikre at verden begrenser global oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius, og helst under 1,5.

Foto: Istock
Linn Solberg

Linn Solberg

Rådgiver og fagansvarlig for klima og bærekraft

Hovedbudskapet er at 1,5-gradersmålet kan fremdeles nås. Men det vil kreve utslippskutt på et helt annet nivå enn så langt. I tillegg vil utviklingen av grønne jobber være helt sentrale i å nå målet.

AR6 regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Mer enn 700 eksperter fra 90 land har deltatt i arbeidet med AR6.

Tre delrapporter fra FNs Klimapanel

Den første delrapporten kom i september 2021 og inneholdt det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringene.

Den andre delrapporten kom i februar i år. Den inneholdt oppdatert kunnskap om virkninger av og tilpasninger til klimaendringene, og sårbarheten til mennesker og natur.

Den tredje delrapporten viser at de neste fem årene er kritiske for å nå 1,5 gradersmålet. For å klare målet må de globale drivhusgassene nå sin topp før 2025, og deretter reduseres med 43 prosent fra 2019-nivå innen 2030.

For å snu utslippstoppen i tide må det kuttes overalt og i alle sektorer

– Det er umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten omfattende endringer i klimapolitikk, sier Glen Peters til Aftenposten.

Peters er hovedforfatter om utslippsbaner og forsker ved Cicero (Senter for klimaforskning). Han forklarer at CO₂-utslippene må ned til netto null for å stabilisere temperaturen.

Utslippene kan altså ikke være høyere enn opptakene av klimagasser. Desto lenger tid verden bruker på å kutte utslipp, jo høyere vil temperaturen stabilisere seg.

Rapporten påpeker at bruken av kull kuttes med 95 prosent, olje med 60 prosent og gass med 45 prosent innen 2050.

Fornybar energi og teknologi for co2-fangst og lagring

Økt satsing på grønn energi og elektrifisering er helt nødvendig for å nå klimamålene. Rapporten sier at sol- og vindenergi har potensiale til å levere over en tredjedel av klimamålet. Energieffektivisering og bruk av andre energibærere, som hydrogen, er andre viktige virkemidler som nevnes.

Det utvikles nå teknologi som kan suge ut CO2 fra luften. Denne formen for fangst vil ifølge rapporten være helt nødvendig for å lykkes, da det vil være umulig å kutte helt ut enkelte utslipp. Samtidig som at det tilrettelegges mer for CO₂-opptak i naturen, påpeker rapporten at det også er nødvendig med fangstteknologi. Det vil kreve mer forskning, utvikling og risikokartlegging fremover.

Utslippskutt og økonomisk vekst

Rapporten viser også til at det er mulig å kutte utslipp av klimagasser uten at det går på bekostning av økonomisk utvikling. Mange land har klart å stabilisere eller redusere de forbruksbaserte utslippene uten at det har gått ut over veksten i bruttonasjonalprodukt pr. innbygger (BNP). En halvering av klimagassutslippene innen 2030 kan altså oppnås med tiltak som koster lite.

På verdensbasis er det nok kapital til å finansiere det grønne skiftet. Problemet er at det investeres for lite i utslippsreduserende tiltak og tilpasning, særlig i utviklingsland. Hvis man skal klare 1,5-gradersmålet, vil behovet for kapital i 2030 være tre til seks ganger høyere enn investeringene i dag.
“Just transition” og grønne jobber

ITUCs generalsekretær Sharan Burrow sier til ITUCs nyhetsbrev at denne omstillingen krever en rettferdig omstilling hvor jobber i fossilt brensel konverteres til jobber innen ren og fornybar energi.
-Klimapanelet oppfordrere til utvilking av jobber innen fornybar energi. Investorer, selskaper og myndigheter må gjøre dette til en realitet nå. Hvert land, hver bransje, hvert selskap og hver investor må ha en plan utviklet, i samarbeid med arbeidsfolk og deres lokalsamfunn, og må implementere den raskt, sier Burrow.

Burrow legger til at fagforeninger trengs ved forhandlingsbordet overalt for å gjennomføre dette og for å garantere inntektsstøtte til pensjoner, omskolering og omplassering.

Linn Solberg

Linn Solberg

Rådgiver og fagansvarlig for klima og bærekraft
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?