– Disse næringene skaper enorme verdier, basert på våre felles naturressurser. Nå må de betale mer av superprofitten de skaper for å finansiere velferdsstaten. Det er bra, mener Skjæggerud.
– Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til YS og andre. Vi er også fornøyd med at regjeringen er tydelig på at det økte inndekningsbehovet i statsbudsjettet ikke skal føre til dårligere velferdstjenester, eller økte skatter og avgifter for vanlige arbeidstakere. Befolkningen tynges allerede av høye strømpriser, høy inflasjon og økte renter, påpeker han.
YS mener reaksjonene fra sjømatnæringen er overdrevne
Selv om YS støtter forslaget fra regjeringen, mener YS kunne vært enda mer å hente.
– Prinsipielt mener vi forslaget burde gått lenger på havbruk. Her ligger det et høyt bunnfradrag i forslaget. Det vil gjøre at bare de største selskapene omfattes av den nye grunnrenteskatten. Også mindre selskaper benytter seg av våre felles naturressurser, og de kan ha ekstraordinær avkastning, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.
Riktig utformet grunnrenteskatt retter seg mot denne ekstraordinære avkastningen, og forstyrrer ikke lønnsomhetsvurderinger, påpeker hun.
– Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatten, er også lønnsomme etter grunnrenteskatten. Det gjelder også mindre selskaper, sier Onshus.
– Reaksjonene fra sjømatnæringen virker overdrevne, sier YS’ nestleder, Hans-Erik Skjæggerud.
– De har fått tildelt evigvarende rettigheter til å bruke fjordene våre til å drive oppdrett, og det gratis eller til svært lave priser. Lønnsomheten i sjømatnæringen har vært 3-4 ganger høyere enn i industrien for øvrig de siste 10 årene. Grunnrenteskatten som er foreslått, er ikke en trussel mot næringen, mener han.
Stor skjevfordeling mellom kommunene
YS stiller også spørsmål ved at de nye grunnrenteskattene på havbruk og vind skal deles mellom stat og kommune.
– Det er staten som nå har et stort finansieringsbehov. De grunnrenteskattene vi har fra før, tilfaller staten i sin helhet, påpeker Skjæggerud.
Vi bør gjøre det på samme måte med de nye grunnrenteskattene på havbruk og vind, og ikke øremerke deler av disse skatteinntektene til kommunesektoren, mener han.
Fordeling av skatteinntekter mellom stat og kommune er også problematisk i kraftsektoren.
Selv om grunnrenteskatten tilfaller staten, går andre skatter og avgifter til kommunene hvor vannkraftverkene ligger. Det har ført til at kraftkommuner har mye høyere inntekter per innbygger enn kommuner generelt. Med svært høye kraftpriser øker disse forskjellene.
– Økt grunnrenteskatt på vannkraft vil gi noe mer omfordeling. I tillegg er det smart å trekke inn deler av de ekstraordinære inntektene kommunene har fra konsesjonskraft., men dette grepet er midlertidig. Det vil ikke gi utjevning mellom kommuner på sikt, advarer YS’ sjeføkonom Merete Onshus.