Arbeidstakernes blir stadig mer positive til fagforeningens rolle i samfunnet, men uten at viljen til å bli medlem øker tilsvarende. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2019, som ble offentliggjort under Arendalsuka tirsdag.
Den vanligste årsaken til at ansatte velger å være uorganisert er at de likevel får de samme lønns- og arbeidsvilkår som sine kollegaer som er medlem. 40 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen svarer dette.
- 49 prosent er medlem i en fagforening. Tallet har vært stabilt de siste ti årene.
- Organisasjonsgraden har gått betydelig ned siden toppåret 1990.
- Det er store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I offentlig sektor er ca. 80 prosent organisert, mot 38 prosent i privat sektor.
– Det er gledelig at et tydelig flertall, og ikke minst de uorganiserte, støtter det arbeidet vi gjør. Men det gir ingen grunn til å klappe oss sjøl på skuldra, påpeker YS-leder Erik Kollerud.
– Endringer er ikke noe som bare skjer. Endringer skapes og styres. En arbeidslivsmodell med høy oppslutning, sterke og ansvarlige parter og høy organisasjonsgrad har historisk sett sikret at endringer har kommet hele samfunnet til gode. Vi skal fortsatt jobbe for å bevare og utvikle at et arbeidsliv for alle, sier Kollerud.
– Det viktigste bidraget er at det føres en politikk som underbygger den norske modellen, og som igjen sikrer høy organisasjonsgrad, likeverdige parter og et regulert arbeidsliv.
Mener fagbevegelsen må tilpasse seg tiden vi lever i
– Organisasjonsgraden må opp. Vi i fagbevegelsen må ta et stort ansvar for dette, ved å tilpasse oss tiden vi lever i. Men også myndigheter og arbeidsgivere må bidra med det de kan. Alle har interesse av et sterkt og stabilt trepartssamarbeid, mener Kollerud.
YS-lederen sier han er fornøyd med at regjeringen har satt ned et utvalg, som skal se på tiltak som kan få flere til å melde seg inn i en fagforening.
– Hvis folk ute på arbeidsplassene får et stadig mer passivt forhold til det å organisere seg, er det et problem for hele den norske modellen, mener YS-lederen.
– Den vanligste grunnen til at folk ikke er organisert, er og blir et ømt punkt for oss. Så lenge vi ønsker og står inne for en modell, der tariffavtaler dekker alle ansatte, og dermed gir samme vilkår for alle, vil det finnes gratispassasjerer. Vår oppgave er å sørge for at disse blir færre, ikke flere.
Det har blitt vanskeligere å få folk til å påta seg tillitsverv
Skal fagforeningene kunne følge opp og forhandle om lønns- og arbeidsvilkår, er de helt avhengige av å ha tillitsvalgte på plass ute i virksomhetene.
I YS Arbeidslivsbarometer blir arbeidstakerne spurt om de kunne tenke seg å påta seg et tillitsverv. En av tre svarer at de kanskje kunne tenke seg dette.
Når vi spør om respondentene har, eller har hatt tillitsverv, ser vi at pilene peker svakt nedover. Den vanligste årsaken er at folk synes vervet som tillitsvalgt tar for mye tid, pluss manglende interesse for fagforeningsarbeid.
– En av våre aller viktigste oppgaver fremover blir å finne ut hvordan vi kan tilpasse rollen som tillitsvalgte til det nye arbeidslivet, mener YS-elder Erik Kollerud.
Mange bransjer gjennomgår raske omstillinger. Kravene til kompetanse øker. Det gjør også tempoet på mange arbeidsplasser. Midt oppe i det hele skal de fleste tillitsvalgte kombinere vervet med sin vanlige jobb. Da havner de fort under press.
– I hovedavtalene legges det vekt på medbestemmelse og at det skal leges til rette for at den tillitsvalgte kan utøve vervet. Formålet er å sikre gode og effektive endringsprosesser, som bidrar til økte verdier for både arbeidsplassen og samfunnet, forklarer Kollerud.
– Det gir grunn til bekymring når flere tillitsvalgte sier de opplever at arbeidsgiver ikke legger godt nok til rette for utøvelsen av vervet. Arbeidsgivere som ikke ser nytten av gode rammebetingelser for de tillitsvalgte, vil dessverre oppleve større utfordringer enn andre når omstillingstakten stadig øker, mener han.