Vi vil ha mindre inntektsforskjeller

De økonomiske forskjellene i Norge øker – mot flertallets ønske, viser nye tall fra YS Arbeidslivsbarometer. – Vi må sørge for å holde inntektsforskjellene nede, mener YS-leder Erik Kollerud.

Dess lavere inntekt vi har, dess fler vil ha mindre inntektsforskjeller. Men jo høyere utdanning, jo mer tilbøyelig er vi til større forskjeller. Arkivfoto: LIv Hilde Hansen

Nær 90 prosent ar arbeidstakerne vil ikke ha større inntektsforskjeller, men dess mer vi tjener, dess mer åpne er vi for større forskjeller.

Vi er fortsatt ett av landene i verden med minst forskjeller mellom fattig og rik. Likevel har avstanden mellom de lavest og høyest betalte økt de siste 20 årene.

I 1997 var månedslønna til de ti prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de ti prosent lavest lønte. I 2017 er tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner per måned, og gjør Norge til ett av landene med raskest økende lønnsforskjeller i OECD-området.

De økonomiske forskjellene øker både når det gjelder lønn og i samlet inntekt. Lønn vil si det du får utbetalt i et arbeidsforhold, mens inntekt omfatter både trygdeytelser, lønn, næringsinntekt og aksjeutbytte.

YS-lederen: – Her har vi en jobb å gjøre

– Svært få ønsker større lønnsforskjeller, men likevel øker de. Det er et stort paradoks. De rikeste blir rikere, samtidig som de med lavest lønn sakker akterut. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til de lavest lønte gjennom forhandlingssystemet. Her har vi en jobb å gjøre, sier YS-leder Erik Kollerud.

– Stortinget og regjeringen må på sin side ta et eget ansvar for å bremse forskjellene på toppen. Lønnsforskjellene i offentlig sektor har økt raskt, særlig de siste ti årene. SSB anser galopperende lederlønninger som den rimeligste forklaringen. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med, mener Kollerud.

Kjønn og utdanning virker inn

Holdningene til inntektsforskjeller varierer betydelig mellom inntektsgrupper. Over halvparten av de som har høy inntekt mener forskjellene bør være som nå, viser Arbeidslivsbarometeret.

Det er også blant de som har høy inntekt vi finner flest som ønsker seg større inntektsforskjeller enn i dag. Og jo lavere inntekt, jo flere ønsker mindre inntektsforskjeller. Også mellom kjønnene og utdanningsnivå er det forskjeller: Flere kvinner enn menn ønsker mindre forskjeller. Og jo høyere utdanning du har, jo mindre tilbøyelig er du til å ønske mindre inntektsforskjeller.

– Det vil alltid være rom for noen lønnsforskjeller, spesielt i vår økonomi som er avhengig av ny og kostbar kompetanse. Utdanning skal lønne seg. Spørsmålet er altså ikke om det skal være lønnsforskjeller, men hvor store vi vil de skal være og på hvilket grunnlag de er legitime, påpeker YS-lederen.