Vi går inn i dette oppgjøret i en annen økonomisk situasjon enn vi gjorde i oppgjøret for to år siden. Da pekte de økonomiske pilene feil vei, vi hadde høy ledighet, og sysselsettingsgraden var i fritt fall. Nå ser vi at bunnen etter all sannsynlighet er passert. Ledigheten synker og optimismen er tilbake i norsk økonomi. De fleste prognosemakerne anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2018 vil ligge i området 2-2,5 prosent.
Det er mange årsaker til dette, blant annet svak krone, lav styringsrente og en høy oljepengebruk. Men en viktig årsak var også at vi som fagbevegelse tok vår del av ansvaret gjennom moderate lønnsoppgjør. Vi har gått inn i to oppgjør med krav om opprettholdelse av kjøpekraften. Det skal vi være stolte av, og det viser styrken til den norske fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet. Vi er opptatt av en bærekraftig utvikling som ikke bare tar hensyn til lønningsposen i morgen, men til lønningsposen om 10 år, ikke bare til arbeidsplassene som kan gå tapt i morgen, men til de vi skal skape i mange år fremover.
Den norske lønnsmodellen forplikter begge parter. Byrdene skal fordeles rettferdig når det går nedover, og gevinsten skal fordeles rettferdig når det går oppover. Derfor er vårt viktigste økonomiske krav i dette oppgjøret en økning av kjøpekraften for våre medlemmer.
I år er oppgjøret samordnet, det vi si at YS-forbundene i NHO-området forhandler sammen. I tillegg til økt kjøpekraft er kravene våre videreføring av AFP fra 62, med tetting av hullene som gjør at mange faller uforskyldt utenfor ordningen; tilrettelegging av mer lokal kompetansekartlegging; pensjonsopptjening fra første krone; økning i tjenestepensjonsordningen.
Forhåpentligvis kommer vi til enighet innen forhandlingsfristen 22. mars. Hvis ikke blir det mekling med frist 8. april.
Godt oppgjør!