21. og 22. januar samlet YS Stat sine tillitsvalgte for å diskutere alt fra kunstig intelligens til Perspektivmeldingen og konkurransen om de kloke hodene.
– Kampen om arbeidskraft og kompetanse er den største utfordringen, ifølge de tilbakemeldingene vi får fra forbundene våre. Nøkkelen blir å møte dette på en god måte. Materiell kan vi kjøpe, men hvis vi ikke har dyktige fagmennesker til å bemanne materuellet, vil vi stå svekket i lag tid fremover. Det trenger vi ikke i den situasjonen vi står i nå, slår Jahren fast.
Bakteppet er behovet for god beredskap. En rekke forbund i YS Stat har medlemmer på arbeidsplasser med avgjørende roller for samfunnssikkerheten: Forsvaret, Kriminalomsorgen, Tolletaten, samferdselen og redningstjenestene.
– Alvoret er gjort tydelig både gjennom den nye langtidsplanen for forsvarssektoren og Totalberedskapsmeldingen, som kom nå nylig, sier Jahren.
– Vi trenger gode lønnsoppgjør i staten, nettopp på grunn av kampen om kompetanse, understreker han.
Jahren forteller at konkurransen om arbeidskraft nå har blitt større mellom de statlige etatene, enn mellom Staten og det private næringslivet. Dessuten vil flere statlige virksomheter gå på en pensjonssmell når mange ansatte snart går av på aldersgrensa.
Politiske tungvektere og fagforeningsledere i opphetet diskusjon hos YS Stat.
Statsråden har trua på den kunstige intelligensen
Statsråd Karianne Tung (Ap), som åpnet YS Stats konferanse som første innleder, er naturlig nok opptatt av KI. Et kraftig verktøy, ifølge digitaliseringsministeren.
– Mange er bekymret over at KI skal ta over jobbene deres. Det er et sunnhetstegn at vi er skeptiske til teknologien, men jeg tror vi kan jobbe mer effektivt, jobbe med morsommere oppgaver og jobbe mer sammen med hverandre, mener hun og viser til to eksempler fra arbeidslivet, der kunstig intelligens er til god hjelp for menneskene:
Istedenfor å risikere nordsjødykkernes liv og helse, kan roboter brukes til å undersøke materiellet på havbunnen. Og på et sykehjem i statsrådens hjemfylke Trøndelag satte KI opp turnusene, basert på «historiske data». Sykefraværet stupte og bruken av vikarer ble nesten helt borte.
Statsråd Karianne Tung (Ap): «Fødselstallene stiger. Alt lykkes for denne regjeringen.»
Men de ansatte må høres, poengterer Tung: – Partssamarbeidet og involvering må være på plass skal vi lykkes med bruken av KI.
Men også en digitaliseringsminister bekymrer seg over mangelen på folk. Demografipila peker den gale veien, med flere eldre og færre yrkesaktive.
– 700 tusen nordmenn står utenfor arbeidslivet. Vi må mobilisere, spesielt de unge under 30 som ikke er i jobb, sier hun.
– Fødselstallene stiger. Alt lykkes for denne regjeringen, erklærte Ap-statsråden til godlynt humring fra de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.
YS-lederen: Deler bekymringen over mangelen på folk
Også YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er bekymret over mangelen på arbeidskraft. Deler av svaret er påfyll av kompetanse, mener han:
– Både offentlig og privat sektor sliter med å få arbeidskraften de trenger. Behovet blir ikke mindre, tvert imot. Den demografiske utviklingen tilsier flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Vi må inkludere de som står utenfor arbeidslivet, de 600 til 700 tusen personene statsråden viser til. Og vi må sørge for at folk har den kompetansen de trenger.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud: «Behovet for arbeidskraft er kritisk.»
Forrige uke leverte «Kompetansereformutvalget» sin rapport. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har deltatt i utvalget. YS er opptatt av at folks realkompetanse skal telle med, erfaringene og kunnskapen du har skaffet deg gjennom mange år i jobb, men mangler formell dokumentasjon på.
– Det handler om å ha gode systemer for å vurdere realkompetanse, og å avdekke hva slags kunnskap den enkelte trenger påfyll av for å løse nye oppgaver, sier Skjæggerud og peker på ny teknologi, klimatiltak, sikkerhet og beredskap – som igjen gir omstillinger på arbeidsplassen.
– Vi må legge til rette for at de ansatte kan ta grep om egen kompetanseutvikling. Da handler det om finansieringsordninger og dekning av utgifter til livsopphold i de periodene du ikke er på jobb, fordi du skaffer deg ny kunnskap, sier Skjæggerud.