Folketrygden

Folketrygden ble etablert i 1967. Alle skulle være sikret en minstepensjon. I tillegg skulle innbyggerne få en «tilleggspensjon». Det skulle være sammenheng mellom pensjonen og inntekten man hadde hatt som yrkesaktiv. Alle som hadde jobbet i 40 år skulle få en pensjon som tilsvarte to tredjedeler av tidligere lønn.

Levealderen øker, men det gjør også problemene

Den gjennomsnittlige levealderen økte gradvis. Med Avtalefestet pensjon (AFP) kunne mange pensjonere seg tidligere enn før. Det ble også vanligere å ta lengre utdanning og dermed være eldre før en gikk ut i jobb. Dermed økte antall pensjonister i forhold til antall yrkesaktive. Resultatet? Kostnadene til folketrygden ble for store.

Dårlig sammenheng mellom lønn og pensjon

Politikerne økte stadig minstepensjonen, men uten å endre resten av pensjonssystemet. Det ga fler problemer. En måtte ha høy lønn for å ikke ende som minstepensjonist. Sammenhengen mellom lønn og utbetalt pensjon forsvant.

Ny folketrygd i 2011

I 2011 ble det innført ny folketrygd. Formålet var å redusere kostnader, stimulere til lengre yrkeskarrierer og hindre at økende levealder økte folketrygdens utgifter.

En rekke nye prinsipper blir innført

• Opptjeningsordning, der det settes av 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1G til pensjon. (1G = 130 160 kroner). Når en tar ut pensjonen skal den oppsparte pensjonsformuen fordeles på antall år en statistisk har igjen å leve.
• Levealdersjustering, som gjør at pensjonen, fordelt på de årene man antas å ha igjen å leve, blir lavere for hvert årskull så lenge levealderen fortsetter å øke.
• Alleårsregel, som medfører at alle år i arbeid teller like mye. En får høyere pensjon dess lenger en jobber.
• Fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år. En har først krav på garantipensjon (minstepensjon) ved normeringsalder (i 2025 var den 67 år). Alle aldersgrensene justeres oppover i takt med økende levealder.
• Nøytralt uttak, som betyr at en får ut oppsparte pensjonsmidler over de årene en antas å ha igjen å leve. Den årlige pensjonen blir høyere dersom en jobber lenger.
• Det er adgang til å fortsette å jobbe så mye en ønsker samtidig som en hever pensjon.

Både fordeler og ulemper med ny folketrygd

Men den nye folketrygden kan en velge å gå av når en vil. Det er en fordel. En kan sikre høyere, livsvarig pensjon ved å jobbe lenger. Det er også en fordel at systemet håndterer økende levealder uten at kostnadene øker drastisk. Systemet er sterkt og trenger neppe endres så ofte.

Mange må jobbe lenger for å få like god pensjon som med den gamle folketrygden. Det er en ulempe. Unge må jobbe enda lenger for å oppnå samme pensjonsnivå. Dette justeres i takt med en økende levealder.

Ny folketrygd er komplisert og vanskelig å sette seg inn i. Navs pensjonskalkulator skal hjelpe oss med å beregne pensjonen. Her finner du oversikt over opptjeningen din i både folketrygden og andre systemer. Pensjonskalkulatoren forteller deg hvor mye du vil få i pensjon ved forskjellige avgangsaldre.