Aktiviteten i Norsk og internasjonal økonomi

Norsk fastlandsøkonomi hadde enn vekst på 1,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette er en normal utvikling, som forventes å fortsette de kommende årene. Vi ser særlig god vekst i varehandelen, overnattings- og serveringsvirksomhet, og i industrien.

Internasjonalt har bildet blitt mer krevende. Etter en periode der verdensøkonomien har vist overraskende motstandskraft mot økt handelsuro og geopolitisk usikkerhet, bidrar krigen i Midtøsten våren 2026 til økt risiko og svakere vekstutsikter.

Oppdatert 18. september 2026

Normal vekst i norsk økonomi, men tydelige forskjeller mellom næringer

Fra første til andre kvartal 2026 vokste fastlandsøkonomien med 0,3 prosent. Dette tilsvarer en normalsituasjon for norsk økonomi, som etterfølger en litt svak utvikling siste halvår i 2025: Veksten i fastlands-BNP fra 2. kvaretal 2025 til andre kvartal 2026 har vært på kun 0,5 prosent.

Det har vært sterkere vekst i offentlig sektor enn i privat sektor de siste månedene.

Figur 2 viser at utviklingen i den økonomiske aktiviteten varierer mye mellom ulike næringer. Vi har sett god vekst i varehandelen og i industrien siste kvartal. Mens fastlandsøkonomien vokste med 0,3 prosent, var veksten i industrien på 1,3 prosent, og i varehandelen på 1,7 prosent.

Ved slutten av 2024 så det kanskje ut til at den langvarige nedgangen i byggenæringen var i ferd med å snu, men gjennom 2025 fortsatte nedgangen videre. Mot slutten av 2025 så det kanskje ut til at aktiviteten i byggenæringen igjen var i ferd med å stabilisere seg. Den nyeste undersøkelsen fra Norges banks regionale nettverk tyder på vekst i byggesektoren første kvartal 2026, som vil tilta i andre kvartal. De foreløpige nasjonalregnskapstallene tyder imidlertid på at aktiviteten byggenæringen har falt både i 1. og 2. kvartal. Produksjonen i byggenæringen er nå omlag på samme nivå som i 2016. Til sammenlikning har fastlandsøkonomien samlet vokst med ca 22 prosent i samme periode.

Utsiktene framover

Veksten og optimismen har de siste månedene blitt holdt oppe av god reallønnsvekst, lavere renter og en ekspansiv finanspolitikk. Det at verdiskapingen har steget mer enn sysselsettingen i det siste gjenspeiler en relativt god vekst i produktiviteten, noe som i seg selv innebærer at økonomien tåler en høyere lønnsvekst uten at det i samme grad leder til høyere prisvekst.

Statistisk sentralbyrå har nedjustert sine anslag på veksten i norsk fastlandsøkonomi i 2026 noe, og forventer en tilnærmet normal vekst i norsk fastlandsøkonomi, på mellom 1,5 og 2 prosent i året, framover.  Det viser figur 3.

Internasjonal økonomi – krigen i midtøsten demper veksten og hever inflasjonen

Verdensøkonomien utviklet seg gjennom 2025 bedre enn mange fryktet. OECD pekte i sin analyse fra 2. desember på at både global vekst og global handel har holdt seg oppe, til tross for handelshindringer og risiko.

Situasjonen har imidlertid endret seg etter krigsutbruddet i Midtøsten i februar 2026. I følge IMF sine anslag fra april ventes global vekst nå å bli om lag 3,1 prosent i 2026 og 3,2 prosent i 2027. Dette er noe lavere enn tidligere anslått, og under gjennomsnittet fra 2000–2019. Samtidig er inflasjonen ventet å øke til rundt 4,4 prosent i 2026.

Nedjusteringen skyldes i stor grad virkninger av konflikten, blant annet gjennom høyere energipriser, økt usikkerhet og strammere finansielle forhold. IMFs anslag er basert på antakelser om at krigen i Midtøsten får begrenset varighet, intensitet og omfang. Om energiprisene skulle holde seg høye lengre og dersom energiinfrastrukturen i regionen ødelegges mer anslår IMF en global vekst ned mot 2 prosent i 2026, og en prisvekst opp mot 6 prosent. Prisene på olje har svingt mye de siste månedene, men ut fra prisutviklingen gjennom 2026 og terminprisene gjennom 2027, slik disse framstår i høst, kan det virke som om hovedanslagene til IMF er vel optimistisk. Samtidig kan det se ut som om verdensøkonomien holder stand. OECD har i sin analyse av verdensøkonomien fra juni 2026 en global vekst på 2,8 prosent i 2026 og 3,2 prosent i 2027, som altså er mer pessimistiske enn IMFs hovedanslag. Statistisk sentralbyrå forventer imidlertid en vekst nær trend hos våre handelspartnere, til tross for høye renter og høy inflasjon.

Prisveksten vil slå inn også i norge, gjennom dyrere importvarer, og høyere energipriser gjør det også dyrere å produsere og transportere varer i Norge. For kraftkrevende industri kan kostnadene øke vesentlig. Samtidig bidrar høyere priser på olje og gass til at energiproduksjon blir mer lønnsomt, noe leverandørindustrien til energi kan høste gevinser av.

Norgespris på strøm bidrar til å begrense økningen i norske husholdningers strømregninger, men økte drivstoffkpriser vil slå mer direkte inn i husholdningsbudsjettene.

Utiktene til høyere prisvekst framover har ført til at Norges bank nå har varslet en eller to renteoppganger i løpet av året. Renten ble hevet fra 4,00 til 4,25 prosent i mai.