Aktiviteten i Norsk og internasjonal økonomi

Norsk fastlandsøkonomi hadde enn vekst på 1,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette er en normal utvikling, som forventes å fortsette de kommende årene. Vi ser særlig god vekst i varehandelen, overnattings- og serveringsvirksomhet, og i industrien.

Verdensøkonomien bærer preg av tollusikkerhet. De mørkeste spådommene fra i fjor vinter har likevel ikke manifestert seg, og både global vekst og global handel holder stand.

Oppdatert 9. februar 2026

Normal vekst i norsk økonomi i 2025

Det var god vekst i bruttonasjonalprodukt på fastlandet våren 2025, og vesentlig bedre enn i de to foregående årene. Det viser Figur 1. Gjennom tredje kvartal var utviklingen relaativt flat, mens veksten tok seg opp igjen mot slutten av året. Samlet sett var veksten i fastlandsøkonomien på 1,8 prosent fra 2024 til 2025.

Det har vært en sterkere vekst i privat sektor enn i offentlig sektor det siste halvannet året året, med unntak av de aller siste månedene i 2025. Fra fjerde kvartal i 2024 til tredje kvartal i 2025 vokste produksjonen i markedsrettet aktivitet med 1,7 prosent, mens veksten i ikke-markedsrettet aktivitet var på 1,2 prosent.

Veksten varierer mellom næringer

Figur 2 viser at utviklingen i den økonomiske aktiviteten varierer mye mellom ulike næringer. Vi ser god vekst i varehandelen, og innen overnatting og serveringsvirksomhet, og i industrien. Mens fastlandsøkonomien vokste med 1,8 prosent fra 2024 til 2025 var veksten i disse tre næringene godt over dobbelt så høy i samme periode.

Ved slutten av fjoråret så det kanskje ut til at den langvarige nedgangen i byggenæringen var i ferd med å snu, men gjennom 2025 fortsatte nedgangen videre. Mot slutten av 2025 ser det ut til at aktiviteten i byggenæringen kan ha stabilisert seg, noe som kan være nok et tegn på at aktiviteten snart vil ta seg opp igjen.

Den nyeste undersøkelsen fra Norges banks regionale nettverk tyder på fall i produksjonen i bygg- og anleggssektoren også fra tredje til fjerde kvartal, og det forventes at den skal falle videre i første kvartal 2026. I følge Statistisk sentralbyrås nyeste økonomiske analyser må vi vente til 2027 før vi igjen ser vekst i boliginvesteringene. På den andre siden ser varehandelen ut til å ha høyere produksjon i fjerde kvartal enn forventet. Privat tjenesteytende sektor ser også ut til å ha relativt god vekst, både nå på slutten av 2025 og i starten av 2026. Denne veksten er trolig drevet av god lønnsvekst og økning i kjøpekraft i husholdningene.

Utsiktene framover

Forventningene til den økonomiske veksten i årene som kommer er bedre nå enn de var i vår. Veksten og optimismen har de siste månedene blitt holdt oppe av god reallønnsvekst, lavere renter og en ekspansiv finanspolitikk. Det at verdiskapingen har steget mer enn sysselsettingen i det siste gjenspeiler en relativt god vekst i produktiviteten, noe som i seg selv innebærer at økonomien tåler en høyere lønnsvekst uten at det i samme grad leder til høyere prisvekst.

Både SSB og Norges bank oppjusterte gjennom sommeren sine prognoser for produksjon de kommende tre årene. Den svake utviklingen i tredje kvartal har imidlertid bidratt til at Statistisk sentralbyrå nå forventer en vekst i bruttonasjonalproduktet på 1,7 prosent i 2025, noe som ligger 0,2 prosentpoeng lavere enn forventningene de hadde i september.

Internasjonal økonomi – grei fart til tross for toll og usikkerhet

Også den globale økonomien har utviklet seg mer positivt gjennom 2025 enn mange forventet tidligere i år. OECD peker i sin analyse fra 2. desember på at både global vekst og global handel har holdt seg oppe, til tross for handelshindringer og risiko.

Global handel gikk noe ned fra første til andre kvartal, men er fortsatt 2 prosent høyere enn i andre kvartal 2024. USA handler mindre med resten av verden nå enn for et år siden, mens både andre OECD-land, og fremvoksende markeder i Asia og andre deler av verden, bidrar til å holde veksten i verdenshandelen oppe.

 IMF anslo i januar 2026 at global vekst holder seg rundt 3,3 % både i 2025 og 2026, litt over tidligere anslått, og at den vil  ligge på 3,2 prosent i 2027. Sammenliknet med veksten i 2024 trekkes USA og Brasil fram som land som forventes å få vesentlig svakere vekst i årene som kommer.

Som forklaring på at verdensøkonomien ikke lider mer enn den gjør, trekker OECD fram tre forklaringer:

• Teknologi, særlig investeringer i digitalisering og kunstig intelligens (AI), skaper nye vekstmotorer: de demper effekten av handelsbarrierer fordi de kan gi produktivitetsgevinst, nye tjenester og aktiv handel og investeringer.

• Mange land fører fortsatt finans- og pengepolitikk som stimulerer økonomien — lavere renter, investeringer, finanspolitisk støtte.

• Forbruk og etterspørsel internt i mange store økonomier er fortsatt sterk nok: husholdninger og bedrifter investerer og konsumerer selv om internasjonal handel delvis bremses.

OECD advarer om at lavere tilgjengelighet av markeder og styrket tollvern kan påvirke økonomier, særlig små, åpne land som Norge. Av stor betydning for Norske eksportbedrifter er tilgang til Europeiske markeder. Denne er i stor grad regulert av EØS-avtalen, men kan påvirkes av om EU innfører beskyttelsestoll som også rammer Norge.

EU har så langt foreslått at Norge og EØS-landene ikke skal påvirkes av beskyttelsestoll på stål, men i november ble det klart at beskyttelsestoll på jernlegeringer også vil gjelde for en viss andel av Norges eksport til EU. Dette kan bety at det blir vanskeligere for norske produsenter av jernlegeringer å omsette i det europeiske markedet, men kanskje er en like viktig konsekvens av beskyttelsestollen at Norges posisjon overfor EU, og Norges tilgang til det indre markedet, oppleves mer uforutsigbar enn før.

Ifølge Statistisk sentralbyrå  vil den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere ligge noe under normalen i 2026 og 2027.