Arbeidsmarkedet

Er ledigheten høy eller lav? Det kommer an på hvilken statistikk du legger til grunn. Mange leter nå etter jobb. Samtidig har virksomhetenes utfordrenger med å skaffe arbeidskraft vært relativt stabil over tid. Det kan skyldes et misfohold mellom den kompetansen de ledige har å tilby, og den som virksomhetene etterspør.

Det er stort behov for folk i helse og omsorg. I mange andre yrker er det langt flere ledige hender enn det er behov for i arbeidsmarkedet.

Oppdatert 25. juni 2026

Ledighet og yrkesdeltakelse

I mai lå AKU-ledigheten på 4,7 prosent, mens registrert ledighet hos NAV lå på 1,9 prosent av arbeidsstyrken. AKU-ledigheten AKU-ledigheten ligger nå på trend-nivået, som har ligget på 4,7 prosent av arbeidsstyrken siden januar 2026. Registrerte ledige hos NAV har gått noe ned mellom april og mai, men denne nedgangen er normal. Sesongjustert ligger registrert ledighet hos NAV stabil på 2,1 prosent.

Arbeidsledigheten måles på to forskjellige måter, gjennom arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), og gjennom registrerte ledige i Nav. For øyeblikket forteller de to ledighetsstatistikkene litt ulike historier om ståa i norsk arbeidsliv:  om ledigheten er høy eller lav, og hvordan den har utviklet seg de siste månedene.

AKU-undersøkelsen er en spørreundersøkelse, og arbeidsledige defineres ut fra hvordan respondenter svarer på ulike spørsmål. Nav-statistikken baserer seg på hvor mange som står registrert som helt ledige i Nav-systemet. Statistikkene måler forskjellige størrelser, og det er ikke noe nytt at AKU-ledigheten ligger høyere enn den registrerte ledigheten. Det som er påfallende er at den sesjongjusterte registrerte ledigheten (2,1 prosent i mai 2026) ligger omtrent 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for registrert ledighet de siste 20 årene. Samtidig ligger AKU-ledigheten (4.7 prosent i mai) omtrent 0,6 prosentpoeng over sitt eget historiske gjennomsnitt. Mens den registrerte ledigheten har vært svært stabil de siste tre årene har AKU-ledigheten steget betydelig. Fra januar 2025 til nå har trenden for AKU-ledigheten steget fra 4,1 til 4,7 prosent. Økningen var spesielt sterk første halvdel av 2025.

Antall arbeidsledige har steget vesentlig de første månedene i 2026, men vi ser en tilsvarende reduksjon i antallet mennesker som er utenfor arbeidsstyrken. Vi så samme mønster første halvår 2025, og samlet sysselsetting økte i begge disse periodene.

Figur 2 illustrerer disse poengene. Vi er om lag 100 000 flere innbyggere mellom 15 og 74 år i Norge nå, sammenliknet med i januar 2023. Kurvene i figuren illustrerer hvordan størrelsen på gruppene som er henholdsvis sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken har utviklet seg i samme periode. Økningen i antallet ledige gjennom våren og sommeren 2025 og 2026 sammenfalt med en reduksjon i antallet som står utenfor arbeidsstyrken, og sysselsettingen steg i samme periode.

Det er i utgangspunktet positivt for økonomien og sysselsettingen på sikt, at folk definerer seg som en del av arbeidsstyrken fremfor å ikke gjøre det. Mange unge og ukrainske flyktninger har trolig omdefinert sin status på arbeidsmarkedet de siste par årene: Vi ser en sterkere økning i ledigheten blant innvandrere og personer under utdanning i denne perioden, enn vi gjør i øvrig befolkning. Disse har ikke nødvendigvis opparbeidet seg rett til dagpenger ennå, noe som kan bidra til at færre av dem registrerer seg hos Nav, og at vi dermed ikke ser en oppgang i den registrerte ledigheten.

Behov for arbeidskraft

I Norges Banks nyeste undersøkelse blant virksomheter i privat sektor var det 18 prosent som svarte at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Denne andelen kan tolkes som et uttrykk for andelen som har utfordringer med å rekruttere nødvendig arbeidskraft.  De siste tre kvartalene har denne andelen falt noe, fra 25 prosent høsten 2025.

Nedgangen  kan være et uttrykk for at den arbeidskraften virksomhetene trenger nå er mer tilgjengelig. Det kan også bety at de nå har noe lavere behov for arbeidskraft enn i høst. Det at samlet sysselsetting i følge AKU-undersøkelsen har økt i samme periode, både i absolutte tall og som andel av befolkningen, tyder på at økt tilgjengelighet er en viktigere forklaring enn svak etterspørsel.

Andelen bedrifter som sier at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen er fortsatt vesentlig høyere innen oljerelatert virksomhet enn i andre sektorer. Andelen virksomheter som gjerne skulle ha ansett flere, har blitt nesten halvert i løpet av 2025, men øker nå litt igjen.

En gang i året gjennomfører NAV en undersøkelse blant norske bedrifter for å kartlegge mangel på arbeidskraft. Det er størst mangel innen helse- og omsorgsyrkene. Her mangler det nå rett over 9 000 personer. Til sammenlikning er det 5000 registrerte arbeidssøkere med en kompetanse- eller erfaringsprofil som passer til disse yrkene. Rekruttering i helse- og omsorgssektoren er altså allerede svært krevende.

Det er omtrent llike mange ledige hender innen undervisningsyrker, som det er behov for i arbeidsmarkedet. I de andre ytkene er det flere arbeidsledige enn det Nav har estimert som behov i virksomhetene.

Til sammenlikning er det omtrent like mange tilgjengelige industriarbeidere som det er behov for i arbeidsmarkedet. For de fleste andre yrkesgrupper er det for tiden mindre etterspørsel enn det er tilbud. Kontorarbeidere utpeker seg som en yrkesgruppe hvor det er seks ledige personer per etterspurt arbeidstaker.