Arbeidsmarkedet

Er ledigheten høy eller lav? Det kommer an på hvilken statistikk du legger til grunn. Mange leter nå etter jobb. Samtidig har virksomhetenes utfordrenger med å skaffe arbeidskraft vært relativt stabil over tid. Det kan skyldes et misfohold mellom den kompetansen de ledige har å tilby, og den som virksomhetene etterspør.

Det er stort behov for folk i helse og omsorg. I mange andre yrker er det langt flere ledige hender enn det er behov for i arbeidsmarkedet.

Oppdatert 9. januar 2026

Ledighet og yrkesdeltakelse

Arbeidsledigheten måles på to forskjellige måter, gjennom arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), og gjennom registrerte ledige i Nav. For øyeblikket forteller de to ledighetsstatistikkene litt ulike historier om ståa i norsk arbeidsliv:  om ledigheten er høy eller lav, og hvordan den har utviklet seg de siste månedene.

AKU-undersøkelsen er en spørreundersøkelse, og arbeidsledige defineres ut fra hvordan respondenter svarer på ulike spørsmål. Nav-statistikken baserer seg på hvor mange som står registrert som helt ledige i Nav-systemet. Statistikkene måler forskjellige størrelser, og det er ikke noe nytt at AKU-ledigheten ligger høyere enn den registrerte ledigheten. Det som er påfallende er at den registrerte ledigheten (2,1 prosent i november) ligger omtrent 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for registrert ledighet de siste 20 årene. Samtidig ligger AKU-ledigheten (4,3 prosent i november) omtrent 0,5 prosentpoeng over sitt eget historiske gjennomsnitt. Mens den registrerte ledigheten har vært svært stabil de siste tre årene har AKU-ledigheten steget betydelig. I løpet av 2025 har trenden for AKU-ledigheten steget fra 4,1 til 4,5 prosent.

Ifølge AKU-tallene har altså ledigheten steget vesentlig fram til i sommer, og er nå relativt høy, mens Navs tall tyder på at ledigheten tvert imot er ganske lav, og helt stabil.

En viktig årsak til økningen i AKU-ledigheten i det siste er at flere som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken, nå definerer seg som en del av arbeidsstyrken. Det er i utgangspunktet positivt for økonomien og sysselsettingen på sikt. Unge og ukrainske flyktninger er trolig en vesentlig grunn til denne endringen. Disse har ikke nødvendigvis opparbeidet seg rett til dagpenger ennå, noe som kan bidra til at færre av dem registrerer seg hos Nav, og at vi dermed ikke ser en oppgang i den registrerte ledigheten.

Figur 2 illustrerer disse poengene. Vi er om lag 90 000 flere innbyggere mellom 15 og 74 år i Norge nå, sammenliknet med i januar 2023. Kurvene i figuren illustrerer hvordan størrelsen på gruppene som er henholdsvis sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken har utviklet seg i samme periode. Økningen i antallet ledige gjennom våren og sommeren sammenfalt med en reduksjon i antallet som står utenfor arbeidsstyrken, og sysselsettingen steg i samme periode.

I september og oktober har vi imidlertid sett en svakere sysselsettingsutvikling, og også en viss økning i antallet utenfor arbeidsstyrken, som kan tyde på svekket etterspørsel etter arbeidskraft.

Behov for arbeidskraft

I Norges Banks nyeste undersøkelse blant virksomheter i privat sektor var det 22 prosent som svarte at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Denne andelsen kan tolkes som et uttrykk for andelen som har utfordringer med å rekruttere nødvendig arbeidskraft. De siste par årene har denne andelen vært relativt stabil, når vi ser på alle virksomhetene i undersøkelsen samlet.

Nedgang på tre prosentpoeng fra tredje kvartal kan være et uttrykk for at virksomhetene nå lettere får tak i den arbeidskraften de trenger. Det kan også bety at de nå har noe lavere behov for arbeidskraft enn tidligere i høst.

Andelen bedrifter som sier at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen er fortsatt vesentlig høyere innen oljerelatert virksomhet enn i andre sektorer, selv om andelen virksomheter som gjerne skulle ha ansett flere, har blitt nesten halvert i løpet av 2025.

En gang i året gjennomfører NAV en undersøkelse blant norske bedrifter for å kartlegge mangel på arbeidskraft. Det er størst mangel innen helse- og omsorgsyrkene. Her mangler det nå rett under 11 000 personer. Til sammenlikning er det under 5000 registrerte arbeidssøkere med en kompetanse- eller erfaringsprofil som passer til disse yrkene. Rekruttering i helse- og omsorgssektoren er altså allerede svært krevende.

Til sammenlikning er det omtrent like mange tilgjengelige industriarbeidere som det er behov for i arbeidsmarkedet. For de fleste andre yrkesgrupper er det for tiden mindre etterspørsel enn det er tilbud. Kontorarbeidere utpeker seg som en yrkesgruppe hvor det er over seks ledige personer per etterspurt arbeidstaker.