Sliterordningen  

AFP (avtalefestet pensjon) ble opprettet som en ordning som skulle sikre «sliterne» en bra pensjon hvis de måtte gå tidlig. De skulle slippe det stigmaet som fulgte uføretrygd. Da AFP-ordningen ble gjort om i 2011, fantes det ikke lenger noen ordninger for å ivareta «sliterne» spesielt.  

I forbindelse med ved lønnsoppgjøret 2018 ble partene i privat sektor (NHO-LO/YS) enige om å opprette en sliterordning. Den ble finansiert av fondet fra den gamle sluttvederlagsordningen, som av ulike årsaker ikke lenger er i bruk.  

Sliterordningen innebærer at ansatte som selv opplever at de er for slitne til å stå lenger i arbeid, og derfor tar ut pensjon tidlig, skal kunne få ¼G ved siden av ordinær pensjon i årene fram til fylt 80. Vilkårene er at man ikke har hatt for høy lønn (maks 7,1G i gjennomsnitt siste tre år) og at man slutter helt å arbeide.   

Det er adgang til å tjene ca. 30 000 per år. Hvis denne grensen overskrides mister man tillegget og kan ikke søke om å få det på nytt.  

Fullt slitertillegg gis til de som går av ved 62 år, 2/3 slitertillegg gis til de som slutter som 63-åringer og 1/3 til 64-åringer.  

Sliterordningen tar ikke inn kontingent og har ikke andre inntekter enn avkastning på fondet. Derfor kommer ordningen til å måtte legges ned om få år.  

Stortinget har vedtatt at det skal etableres en tilsvarende ordning i folketrygden. Den vil forhåpentligvis være på plass når private ordninger forsvinner.