Kronikk: – Den skjulte makten i det åpne samfunnet
I Norge liker vi å se på oss selv som et av verdens mest åpne og demokratiske samfunn. Vi har frie medier, sterke institusjoner og høy tillit mellom folk og myndigheter. Men vi erfarer nå at dette kanskje ikke er tilfelle – noe er i ferd med å skje. Eller kanskje vi ser det tydeligere nå enn før.
Kronikken har også vært publisert i Dagsavisen
Tillit er Norges superkraft. Den springer ut av den norske modellen: sterke institusjoner, små forskjeller, en god velferdsstat, redaktørstyrte medier og et forpliktende trepartssamarbeid. Dette har gitt høy legitimitet til styringen av samfunnet og en robust demokratisk kultur.
Men superkraften er under press. I årets innbyggerundersøkelse falt tilliten til forvaltningen med hele 11 prosent. Samtidig har avsløringer knyttet til mulige maktmisbruk, kameraderi og uformelle nettverk skapt uro. Etter de siste ukers uro rundt Epstein-filene er det grunn til å tro at tilliten til personer med makt er ytterligere svekket.
Vi skal likevel være glade for at slike forhold kommer frem i lyset. Det er krevende, men nødvendig. Åpenhet, granskning og kritiske medier er selve fundamentet for tillit. En stortingsoppnevnt granskingskommisjon vil være et viktig steg for å få alle fakta på bordet. Tillit bygges ikke av fortielse, men av åpenhet – også når det smerter.
Samtidig kan vi ikke slå oss til ro med at dette handler om noen enkeltpersoner som trår feil. Jeffrey Epstein-saken ble avdekket fordi det amerikanske justisdepartementet har offentliggjort en mengde dokumenter etter hardt politisk press. Uten dem ville vi ikke visst det vi vet i dag. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Hvor mye foregår i det stille, som aldri kommer frem?
For makt utøves ikke bare i regjeringens møterom eller på Stortinget. Den finnes også i mindre byer og bygder, lokalforvaltning, næringsliv, organisasjonsliv og lukkede rom der premissene for politiske valg formes. Gjennom årene har vi sett eksempler på kameraderi, og uformelle nettverk som opererer parallelt med de folkevalgte strukturene. Den skjulte makten kan ligge i eksklusive nettverk, i økonomisk styrke eller i spesialistmiljøer med stor påvirkning, men med svakt demokratisk mandat. Det er sjelden brudd på loven – men ofte brudd på åpenheten.
Demokratiet forutsetter ikke enighet, men åpne konflikter, tydelige valg og muligheten til å stille makthavere til ansvar. Når viktige prosesser flyttes ut av det offentlige rom, oppstår politisk avmakt, svekket tillit og en følelse av fremmedgjøring.
YS har, sammen med Spekter, tatt til orde for en ny maktutredning. Vårt anliggende er enkelt: Skal vi bevare tilliten – superkraften som holder Norge sammen – må vi forstå hvordan makt faktisk virker i dag. Ikke bare den formelle makten som er lett å se, men også den som befinner seg i grenselandet mellom politikk, forvaltning, næringsliv og ekspertmiljøer.
En ny maktutredning vil kunne gi oss:
- Innsikt i hvordan makt utøves i praksis, både åpent og skjult.
- Et tydeligere bilde av uformelle nettverk og rollekonflikter som påvirker beslutninger.
- Forslag til bedre kontrollmekanismer, sterkere innsyn og bedre varslervern.
- En vurdering av hvordan medienes rolle som samfunnets vaktbikkje kan styrkes.
- Kunnskap til nye generasjoner om hva som faktisk truer – og hva som styrker – demokratiet.
Tillit er ikke en selvfølge. Den er et resultat av systemer som fungerer, institusjoner som kontrollerer hverandre og et samfunn som tåler å bli sett i kortene. Nettopp derfor må vi handle nå. Tillit tar lang tid å bygge, men kan rives ned raskt. En ny maktutredning vil være et viktig skritt for å verne den – og dermed styrke demokratiet vårt.