YS’ 8. mars-markering om yrkesskade for kvinner: – Skal bli lettere å få dekket

Også i år markerer YS-forbundene kvinnedagen med å rette søkelyset på saker av betydning for medlemmene på et faglig frokostarrangement. Årets arrangement gikk av stabelen fredag 6. mars med temaet «Yrkesskade for kvinner. Blir det bedre?»

Nestleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, åpnet arrangementet.

– Den internasjonale kvinnedagen handler ikke bare om å feire det som er oppnådd, men er også en anledning til å rette oppmerksomheten mot alt som gjenstår før det er reell likestilling mellom kvinner og menn, sa Thorkildsen.

Belastningslidelser, som rammer typiske kvinnedominerte yrker som barnehageansatt, helsefagarbeider og vernepleier, gir per nå ikke dekning for yrkesskade.

– Hvordan få unge til å ville bli i disse yrkene når dette er tallene vi har å vise til, spurte nestelederen i YS.

Blir det bedre for kvinner nå?

Bakgrunnen er regjeringens forslag om et utvalg for nye yrkessykdommer som nylig er sendt ut på høring. YS er blant partene her, og aktuell part til å sitte i utvalget.

Utvalget skal gi råd om nye sykdommer som skal inn på listen over godkjente yrkessykdommer som gir krav på erstatning etter loven.

Hva er riskoen i såkalte «kvinneyrker»? Å jobbe er i seg selv helsefremmende, hvis arbeidsmiljøet er godt.

– Arbeidsmiljøet kan bidra til at sykdom utvikles eller til å forverre eksisterende sykdom, sa lege i Statens arbeidsmiljøinsititutt – STAMI, Stine Fossum.

– Helst skal det føre til bedre helse å stå i jobb, la hun til.

Kvinnedominerte yrker, det vi si der andelen kvinner er på 66 prosent eller mer, topper listen over yrker som regnes som relasjonelle. Det er jobber der du må regulere egne følelser i møte med andres følelser. Dette er en psykososial risikofaktor for å utvikle en fysisk eller psykisk belastningslidelse.

Både psykososialt arbeidsmiljø og arbeidstid er faktorer som spiller inn på risikoen for å få belastningslidelser.

34 prosent av kvinner i arbeidslivet har jobber som har arbeidstid utenom det ordinære.

Noen yrker med andel som jobber arbeidstid utenom det ordinære:

• Sykehjem/omsorg 80 prosent
• Hjemmetjenesten 77 prosent
• Sykehustjenester 55 prosent

Dette gir risiko for søvnforstyrrelser, som kan øke risikoen for sykdom. Kombinasjonen av flere arbeidsmiljøbelastninger kan øke risikoen for å bli syk av jobben.

– Vi vet for lite om hva som kan bidra til å forsterke yrkesbelastningen, sa Fossum.

Hun viste til hvilke lidelser som er rapportert inn fra legene på det såkalte legemeldte sykefraværet, altså de som har fått sykmelding. De to største kategoriene gjelder flest kvinner, muskel- og skjelettlidelser og svangerskapsrelatert sykdom.

Yrkene som topper lista over sykmeldinger er barnehagelærer, helsefagarbeider, vernepleier/sosialarbeider, sykepleier, renholder og frisør.

Det skilles mellom arbeidsrelaterte plager og yrkessykdom. Bare sistnevnte gir rett til yrkesskadeerstatning, gjennom at det kan vises til en medisinsk årsakssammenheng.

– Plager som er relatert til utførelsen av arbeidet er viktig i arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA), for å få ned sykefraværet, påpekte møteleder Hege Herø, som er ansvarlig for likestillingspolitikk og IA-avtalen i YS.

Yrkesskade etter loven – hva er «hullene» som må tettes?

Advokat i Delta, Vegard Veggeland, er en av landets mest erfarne innenfor saker relatert til yrkesskade i Arbeidsretten.

Belastningslidelser er ikke inne på listen over yrkessykdommer som dekkes av yrkesskadelovgivningen.

– Det er der vi har det store rommet for å få definert flere grupper inn, sa Veggeland.

Han presiserte at belastningslidelser ikke er inkludert i det som regjeringen har lagt fram.

– Det må vi få ta med arbeids- og inkluderingsdepartementet, sa han henvendt til statssekretær Edvin Søby.

Veggeland nevnte noen eksempler fra saker han har jobbetmed for medlemmer i Delta som har fått avslag i NAV, men som han har fått gjennomslag for i Arbeidsretten.

– Det er rart at det ikke er større påtrykk fra helsefagarbeidere, sa han.

Han mener endringene i loven som er lagt fram vil gavne denne yrkesgruppen.

– Antakelig er det store mørketall når det gjelder helsefagarbeidere. Man har tenkt at det ikke er vits å gå videre med skaden, man regner med at belastningslidelser uansett ikke blir regnet som yrkesskade, sa Veggeland.

Han viste til en rekke eksempler, og etterlyste ytterligere presisering av lovteksten som får konsekvenser for at belastningslidelser skal anerkjennes som yrkesskade.

– Utvilsomt svært viktig for dem det gjelder, kommenterte møteleder Hege Herø.

YS: – Dette forslaget er ikke nok

Samfunnspolitisk rådgiver i YS, Lin Andrea Gulbrandsen, oppfordret regjeringen til å ta med alle sykdommene i vedtaket Stortinget har fattet, og oversendt regjeringen i denne saken.

– Vi må passe på at vi ikke laget et nytt begrep som diskriminerer kvinner, sa Gulbrandsen.

I høringsnotatet nevnes aktiviteter som kan gi yrkesskade som man også utfører på fritiden. Blant aktiviteter som likevel foreslås dekket er snømåking og snekring. Mens aktiviteter som å bøye seg, å strekke seg, å gå og å utføre husarbeid blir nevnt som aktiviteter som ikke bør dekkes av yrkesskadebegrepet.

– Det er tydelig at typiske manneoppgaver dekkes, selv om dette også utføres på fritiden. Terskelen er lavere for menn og høyere for kvinner, bare ved å nevne disse eksemplene, sa hun. Og utfordret regjeringen til å se på dette.

Regjeringen: – Behov for et oppdatert regelverk

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Edvin Søvik (Ap), var møtt fram for å forsvare regjeringens forslag, og gratulere med kvinnedagen. Han ga også honnør til YS for å komme med viktige bidrag i sakens anledning.

Dagens yrkesskadelovgivning ble til for 60 år siden og tok utgangspunkt i menn som jobbet i industrien.

– Regjeringen foreslår endringer som bedre treffer dagens arbeidsliv. Dere i YS har gitt viktige bidrag i dette arbeidet, sa Søvik.

Forslaget til regjeringen er sendt ut på høring, og et lovforslag er ventet i løpet av våren.

– Arbeidstakerne bærer i dag mye av risikoen for skader på jobben, sa statssekretær Søvik.

For eksempel helsefagarbeidere, som hvis de får en skade ved påkledning av en pasient ikke vil få dekket skaden. En del beredskapsyrker, kvinnedominerte omsorgsyrker og barnevern er også utsatt.

– Jeg er ikke enig i at forbedringen ikke gjelder kvinnene. Meningen er å inkludere flere . Denne endringen er en viktig del av likestillingskampen. Dette er bra å markere i forbindelse med 8. mars, sa han.

Det partssammensatte utvalget som regjeringen foreslår, vil få mandat til å revidere listen over sykdommer som skal dekkes av yrkesskadelovgivningen. Han nevnte også forskning på sykdommer for å få et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder særlig kvinnedominerte sykdommer.

Ny lov vil etter planen tre i kraft 1.1 2027.

– Det må ikke gå 60 år mellom hver gang man oppdaterer listen, men dette må også skje kontinuerlig, sa Søvik.