Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.

Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.

Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.

– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.

– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.

– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.

– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.

Mange har fått mindre å rutte med

– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.

Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.

YS peker på tre områder som bør prioriteres

Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:

• Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
• Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
• Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.