YS og YS-forbundene gjør alt vi kan for å ivareta arbeidstakerne gjennom koronakrisen. Hvis du ikke er organisert, kan det være lurt å melde seg inn i et YS-forbund.
Du finner alle artikler fra YS om koronakrisen her
Regelverket for permitteringer: Hvilke rettigheter har du?
YS har arbeidet for å få etablert en lønnsstøtteordning som kan hindre permitteringer og bidra til å holde folk i aktivitet. Dersom du likevel blir permittert, er det viktig at du kjenner til disse forholdene:
Reglene for når arbeidsgiver kan permittere er regulert i hovedavtalene mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Virke, Spekter, KS og andre). Reglene gjelder også i ikke-tariffbundne bedrifter som såkalt sedvanerett.
Situasjonen for offentlig ansatte kan være annerledes enn i privat sektor: Statsansatte kan ikke permitteres, mens KS har uttalt at permittering bør være uaktuelt i kommunene.
Arbeidsgiver kan permittere ved forbigående arbeidsmangel. Dersom arbeidsmangelen forventes å bli permanent, kan arbeidsgiver ikke permittere, men må vurdere oppsigelse.
Før det varsles permittering må arbeidsgiver drøfte behovet for permittering og hvordan den skal gjennomføres med de tillitsvalgte.
Virksomheter er i henhold til Hovedavtalen bundet av en 14 dagers varslingsplikt ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varslingstiden settes til to dager.
Erfaringen fra tidligere under pandemien viste at mange virksomheter permitterte sine ansatte med bare to dagers varsel. Mange av disse falt da innenfor unntaksregelen som følge av koronapandemien. Dette må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle. I tillegg skal dette drøftes med de tillitsvalgte før det permitteres med så kort som to dagers varsel.
YS mener at det ikke på generelt grunnlag er hjemmel for redusert varslingsfrist begrunnet i korona-pandemien. YS står derfor fast på at det er Hovedavtalens varslingsfrist på 14 dager som gjelder.
Dersom arbeidsgiver har gitt to dagers varslingsfrist og partene ikke er enige om at situasjonen gir grunnlag for dette, må arbeidstaker likevel fratre etter to dager.
Hvis du blir permittert og er helsemessig i stand til å jobbe, må du straks registrere CV’en din på NAV- siden Arbeidsplassen.no. Vær oppmerksom på at denne registreringen ikke er det samme som å melde seg som arbeidsledig for å søke om dagpenger. Dette gjør du på NAV-siden Arbeidssøkerregistrering.
NAV lager korte informasjonsvideoer rettet mot forskjellige behov. Du som er permittert kan kanskje ha nytte av denne.
Hva slags inntektssikring får du som permittert – og hvor lenge?
Du får som hovedregel lønn fra arbeidsgiveren din de 10 første dagene du er permittert. Etter perioden med lønn, vil mange permitterte ha rett til dagpenger fra NAV. Du må selv søke om dagpenger. Dette bør du gjøre så snart du har fått permitteringsvarselet. Se gjerne nærmere på NAVs oversikt over hvor lenge du kan få dagpenger som permittert.
Når du er permittert må du umiddelbart melde deg som arbeidssøker hos NAV. Da kan du få dagpenger på 62,4 prosent av lønnen din, begrenset oppad til 6G. Personer som tjener under 3G (ca. 300 000 kroner) får minimum 80 prosent av lønnen i dagpenger. Den nedre inntektsgrensen for å kunne få utbetalt dagpenger settes nå ned til 0,75 G (ca 75 000 kroner) siste 12 måneder eller 2,25G siste 36 måneder. NAV har laget en oversikt der du kan se hva du vil få i dagpenger.
Hvis du er lærling, finnes det en egen ordning for deg. Du finner mer informasjon om lærlingenes situasjon hos NAV.
Hva skjer med pensjonsordningen din ved permittering?
Alle arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning, etablert av arbeidsgiver. I avtalen som arbeidsgiver inngår med pensjonsleverandøren er det regulert hva som skal skje ved permittering. Noen arbeidsgivere har avtalt at i slike tilfeller skal den ansatte fortsatt stå tilsluttet pensjonsordningen og pensjonspremie skal betales på vanlig måte, på grunnlag av den lønnen den ansatte hadde da vedkommende ble permittert.
Andre arbeidsgivere har imidlertid bestemt at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette vil ha flere negative konsekvenser for arbeidstaker: Blant annet vil man få utstedt pensjonskapitalbevis for alle midler opptjent frem til permitteringen, og arbeidstaker overtar dermed ansvaret for å betale forvaltningskostnadene for ordningen.
Etter initiativ fra bl.a. YS endret Stortinget regelverket 7. april 2020, slik at man kan stå tilsluttet tjenestepensjonsordningen uten at det betales inn premie. Dette betyr at arbeidsgiver ikke har utgifter til pensjon så lenge arbeidstakerne er permittert. For deg som arbeidstaker betyr det at du ikke meldes ut av ordningen. Dermed vil arbeidsgiveren din fortsatt dekke forvaltningskostnadene og du kan fortsette opptjeningen av pensjon med en gang du kommer tilbake til jobben din. Denne løsningen er kostnadsfri for arbeidsgiveren og gunstig for de permitterte arbeidstakerne, og vil sannsynligvis bli valgt av mange.
Samtidig er det fortsatt en viss risiko for den gruppen som ikke har fullt medlemskap i pensjonsordningen. Blir man ufør mens man er i arbeid, får man ytelser fra pensjonsordningen og rett til premiefritak. (Premiefritak ved uførhet er en forsikring som inntrer dersom du blir ufør. Den gir deg rett alderspensjon på linje med det du ville fått dersom du fortsatt å arbeide og betale premie frem til pensjonsalder.) Men dersom man skulle være så uheldig å bli ufør mens man er permittert, har man i utgangspunktet ikke rett til noe av dette. Dersom arbeidsgiver ikke har betalt for dette så kan den permitterte betale for dette selv, men dette er en kostnad som mange ikke vil kunne ta seg råd til.
Det er derfor lurt å spørre arbeidsgiver hva som gjelder i din bedrift. Dersom det er avtalt at du skal meldes ut bør du be arbeidsgiver endre avtalen.
Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold.
Må arbeidsgiver følge ansiennitet ved permitteringer?
Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, men dette prinsippet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Dette kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse.
Hvilke rettigheter har du hvis bedriften går konkurs?
Hvis arbeidsgiveren din går konkurs og virksomheten blir nedlagt, vil arbeidsforholdet ditt bli avsluttet. I den situasjonen har du bare én måneds oppsigelsestid, uansett hvor lang oppsigelsestid du har i ansettelsesavtalen din. Hvis bobestyrer selger virksomheten til nye eiere, har du fortrinnsrett til å få jobbe der. Men dersom den nye eieren ikke har behov for alle ansatte, står den nye eieren langt friere til å velge hvem som skal være med videre.
Dersom virksomheten opphører umiddelbart kan du kreve å få utbetalt det du har til gode av lønn o.l. fra konkursboet. Ansattes krav på lønn eller annet arbeidsvederlag kommer nesten helt først i køen av de som har penger til gode fra virksomheten. Hvis det ikke er nok penger i konkursboet til å dekke ditt krav på lønn har du krav på utbetaling fra staten. Etter lønnsgarantiloven kan du få dekket forfalte krav på lønn og annet vederlag, begrenset oppad til 2G (ca. 200 000 kroner). Du kan søke om forskudd på dette kravet ditt hos NAV. Når oppsigelsesperioden er over, kan du søke om dagpenger hos NAV.
Hva er reglene for sykepenger, omsorgspenger og hjemmekarantene?
Koronaordningene for dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger hadde i utgangspunktet varighet ut 2021, men de fleste er nå forlenget ut februar 2022.
-
Er du arbeidsledig med dagpenger kan du nå jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før du mister dagpengene.
-
Hvis du går på arbeidsavklaringspenger og fortsatt er under avklaring, vil ordningen bli forlenget til 30. juni 2022. Er du arbeidssøker på AAP, får du forlengelse ut februar 2022.
-
De midlertidige reglene for dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendige og frilansere forlenges ut februar 2022.
- Når det gjelder sykepenger for koronarelatert fravær, vil perioden som arbeidsgivere må betale sykepenger reduseres til seks dager. Etter dette dekker staten utgiftene. Arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger for ansatte, men vil få refusjon fra Nav på samme måte som tidligere i pandemien. Disse reglene skal vare til 30. juni 2022.
Merk: Dersom du på eget initiativ velger å isolere deg i hjemmet på grunn av smittefare, har du normalt ikke rett til sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver. Og hvis du bryter myndighetenes reiseråd og derfor blir pålagt karantene ved hjemkomst til Norge, kan du nektes sykepenger.
Ordningen med omsorgspenger til foreldre med syke barn endres også som en konsekvens av koronapandemien: Alle foreldre får doble kvoter med omsorgspenger i hele 2022. Dessuten foreslås de midlertidige ordningene for omsorgspenger forlenget:
- Rett til omsorgspenger når skoler og barnehager er stengt.
- Rett til overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldre når skoler og barnehager er stengt.
- Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp for foreldre til barn som må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.
- Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp når skoler og barnehager stenges.
Hjemmekarantene er et viktig virkemiddel for å begrense spredningen av koronaviruset. Du finner viktig informasjon om karantenereglene hos Helsenorge.no: Koronavirus i Norge: karantene og isolasjon
Informasjon fra andre kilder
NAV har utviklet en nyttig veiviser for koronakrisen: Koronavirus – hva gjelder i min situasjon?
NHOs råd til medlemsbedriftene
Virkes koronainformasjon til sine medlemmer
Medlemsinformasjon fra YS-forbundene
YS-forbundene organiserer en rekke bransjer og yrkesgrupper. Du finner mer spesifikk informasjon som angår deg og ditt yrke på det enkelte YS-forbunds informasjonssider.