Spørsmålet om en europeisk minstelønn har lenge splittet Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (European Trade Union Confederation – ETUC). Striden går i hovedsak mellom de nordiske landene, samt enkelte andre land i Nord- og Vest-Europa på den ene siden og de øvrige medlemmer på den andre.
– Det er bra at alle er enige om at lavinntektsgruppene i Europa tjener for lite. Spesielt i de nye medlemslandene i Sør- og Øst-Europa har man et lønnsnivå som nesten ikke er til å leve av, sier YS-lederen.
– Alle er enige om at lønningene for de lavtlønte må opp, men splittelsen går på hvilke verktøy som skal brukes, forklarer han.
EU-kommisjonens president lovet alle en rettferdig minstelønn
I fjor høst kom den nye EU-kommisjonen på plass. Da uttalte EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, at kommisjonen i løpet av sine første 100 dager skulle legge frem et legalt instrument for å sikre at alle arbeidere i Europa har rettferdig minstelønn.
I januar i år kom kommisjonen med et første dokument om hvordan et slikt “legalt instrument” kunne utformes. Allerede da ble det klart at et EU-direktiv var en av løsningene man så på.
Deretter kom kommisjonen med et nytt dokument våren 2020. Der ble forslaget om et direktiv ytterligere konkretisert.
– Hvorfor ble ikke ETUC enig?
– Det er bred enighet i ETUC om at den kollektive forhandlingsmodellen er det ønskede system for lønnsfastsettelse og at en vil kjempe for dette som primær målsetting. Utfordringen er hva man gjør i land der den kollektive forhandlingsmodellen står svakt eller er ikke eksisterer, forklarer YS-leder Erik Kollerud.
– På den ene siden har vi de nordiske organisasjoner, samt enkelte organisasjoner i for eksempel Nederland og Italia, som er imot innføringen av et direktiv. Argumentet er at det kan true den kollektive forhandlingsmodellen.
– På den andre siden har vi resten av ETUCs medlemmer med sør- og øst-europeerne i spissen, men med støtte fra for eksempel Irland, som ivrer for et direktiv, ettersom det ikke eksisterer kollektive forhandlingssystemer i disse landene, sier Kolelrud.
YS mener det er mer å hente på å styrke de kollektive ordningene
– Har du forståelse for de nye medlemslandenes posisjon?
– Ja, jeg har stor forståelse for at kollegaer i land der de kollektive ordninger står svakt ønsker seg et direktiv om minstelønn. For disse landene er det vanskelig å være imot et direktiv på minstelønn. Det vil etter deres mening bidra til økte lønninger, svarer YS-lederen.
– Jeg tror likevel de har mer å hente på å styrke de kollektive ordninger, enn å gå for et direktiv om minstelønn. En viktig grunn til at forhandlingssystemet ikke fungerer, er en svak fagbevegelse, sier han.
Kollerud viser til at organisasjonsgraden har falt med 20 prosent de siste 20 årene.
– I en del har fagforeninegne mistet nærmest all makt. Derfor er lovfestet minstelønn kanskje det eneste alternativ for å løfte de lavtlønte? Innenfor OECD-området har vi hatt en reduksjon på nærmere 35 prosent i organisasjonsgraden siden midten av 90-tallet. Dette har redusert fagbevegelsens makt og bidratt til en samfunnsutvikling med større forskjeller, slår han fast.
Dette er argumentene mot et direktiv om europeisk minstelønn
Innad i ETUC har man i månedsvis forsøkt å få til et kompromiss. Det har vist seg umulig. I styremøtet i juni inntok ETUC det standpunktet at man skulle være for et direktiv. Resolusjonsforslaget ble sendt på uravstemning i organisasjonen. Her fikk det overveldende støtte fra 85 prosent av medlemsorganisasjonen. Elleve prosent stemte imot og fire prosent avsto fra å stemme.
– Hva er egentlig problemet med et direktiv om europeisk minstelønn?
– Den nordiske fagbevegelsen, med unntak av Finland, har gjennom hele perioden kjempet mot et direktiv og stemt imot. I tillegg har de nordiske landene sendt egne høringssvar til EU-kommisjonen der en går imot ETUCs flertallsvedtak, opplyser YS-lederen.
EU mangler kompetanse om minstelønn
Den nordiske fagbevegelsen mener EU-traktatene beskytter nasjonale lønnssettinger, sammen med organisasjonsfriheten og retten til å streike, fra EU-lovgivning. Selv om det er behov for en sosial dimensjon i EU-samarbeidet, mener vi at artikkel 153.5 i EU-traktaten slår fast at hvert medlemsland er ansvarlig for sitt eget lønnssettende system.
– Ved å innføre et direktiv om minstelønn, avgir man makt fra de nasjonale systemer til EU på et viktig område. Og har man først avgitt makt på ett område, kan EU-retten utvikle seg, slik at den griper inn på andre områder som i dag er nasjonale. Retten til å streike er ett eksempel, påpeker Kollerud.
Et EU-direktiv vil forstyrre partenes autonomi på lønnsfastsettelsen
De nordiske organisasjonene ønsker å beskytte den autonomien partene i arbeidslivet har når det gjelder lønnsfastsettelse.
– Verken våre nasjonale regjeringer og parlamenter, eller EU-institusjoner bør blande seg inn i lønnsfastsettelsen. Kommisjonen har lovet å beskytte den nordiske modellen. Det løftet høres bra ut, men grundige, juridiske analyser fra de norske samorganisasjonene viser at det ikke vil være noen vanntette unntak for ett eller flere land, forklarer YS-lederen.
Kollektive forhandlinger er et bedre instrument enn lovfestet minstelønn
Den nordiske fagbevegelsen anerkjenner behovet for høyere lønninger og arbeidsmarkeder som fungerer bedre. For å komme dit, mener det nordiske fagvegelsen at EU-kommisjonen i stedet arbeide for at den kollektive forhandlingsmodellen vi i dag har i de nordiske landene blir normen for hele Europa.
– Erfaringene fra land med kollektive ordninger viser at disse fungerer svært godt. Og det fungerer bedre enn lovfesting av minstelønn, både når det gjelder å løfte de lavtlønte og samtidig være økonomisk ansvarlig, mener Kollerud.
– Europa trenger derfor mer kollektive forhandlinger og sterkere sosiale partnere. Vi trenger ikke en tvangstrøye slik en lovfestet minstelønn vil være, understreker han.
– Den nordiske fagbevegelsen har derfor fremmet en rekke forslag på hvordan EU kan bidra til å fremme kollektive forhandlinger som system innad i unionen, sier Kollerud.
YS vil fortsette kampen mot et EU-direktiv som griper inn i lønnsfastsettelsen
– Veien videre mot et EU-direktiv er fortsatt lang. Hva tror du vil skje?
– Selv om et stort flertall innad i ETUC støtter et direktiv om minstelønn, er det ikke sikkert at kommisjonen vil lykkes med dette. For det første viser foreløpige opptellinger at flere lands myndigheter, også utenfor Norden, er skeptisk. Videre er deler av arbeidsgiversiden imot innføring av europeisk minstelønn svarer YS-lederen.
Kollerud viser til EU-kommisjonens president Ursula Von Der Leyen, som nylig holdt sin årlige State of the Union-tale for EU-parlamentet. I talen kom hun også inn på saken om minstelønn.
– Det var en interessant tale. Jeg merker meg at Von Der Leyen fortsatt snakker om et “legalt rammeverk” og ikke nevnte ordet «direktiv». Det kan tyde på at hun er usikker på om hun vil få flertall for et direktiv og derfor holder alle muligheter åpne, sier Kollerud.
– Uansett vil vi og den øvrige fagvebeveglsen i Sverige, Danmark og Island fortsette vår kamp mot et EU-direktiv som griper inn i lønnsfastsettelsen i Europa, og dermed også Norge, sier YS-lederen.