Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente.

Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm.

– Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. Vi forventer at budsjettforhandlingene i Stortinget sørger for at det kommer tiltak som gjør at de med lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han understreker at det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Tiltakene er imidlertid lite målrettet for de som har dårligst råd og som vil streve mest med økte pris på nødvendige varer.

Krever tiltak for bedre kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026.

– Det er bra at kommunene har fått litt bedre økonomi, men det kommer med en pris. Mange har kuttet mye i egne tjenester. Vår bekymring er at ansatte innen helse, omsorg og oppvekst må løpe fortere. Særlig i skoler og barnehager er det for få på jobb for å ta vare på barna våre. Det er ikke bærekraftig over tid, sier YS-lederen.

YS etterlyser strategi for byggenæringen

Situasjonen i byggenæringen har vært utfordrende i flere år.  Renteutviklingen fremover vil stramme ytterligere til, noe som går ut over både de som jobber i næringen, og alle som sliter i boligmarkedet.

– Regjeringen bevilger småpenger for å forenkle byggereglene, men uten sterke og raske nok effekter til en næring som har slitt i flere år. Det rammer til syvende og sist de som ikke får pengene til å strekke til hverken i leie- eller eiemarkedet, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han etterlyser en mer offensiv strategi fra regjeringen, med økte samlede lånerammer til Husbanken og bygging av flere studentboliger.

Et nøytralt budsjettforslag

Regjeringen legger til grunn at budsjettrevideringene har en nøytral effekt på norsk økonomi. Både Norgespris og Folketrygden blir dyrere enn antatt, men kostnadene dekkes inn blant annet av økte skatte- og avgiftsinntekter og samlet oljepengebruk er relativt upåvirket.

– Det er positivt, men nok også en dyd av nødvendighet at regjeringen viser måtehold nå, kommenterer YS-lederen.

– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud.

Sivil beredskap: Positive forslag, men mer gjenstår

Regjeringen kommer med noen tiltak for å styrke den sivile beredskapen. Blant annet økes bevilgningene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Redningshelikoptertjenesten, samt at politi og påtalemyndighet får noe økte bevilgninger til innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler.

– Det er positivt at regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og totalforsvar i revidert nasjonalbudsjett. Et fungerende nødnett, velfungerende redningshelikoptre og et sterkt politi er avgjørende for befolkningens trygghet, for arbeidslivet og for hele samfunnet. Likevel bør innsatsen forsterkes ytterligere ved å øke ressursene til øvelser, utstyr og bedre samarbeid på tvers av sektorer, sier Skjæggerud.

YS merker seg også at vårt krav om bedre drivstoffberedskap følges opp. Regjeringen foreslår at det settes av fire millioner kroner til å utrede beredskapen for drivstofflagre.

– Dette er et viktig forslag, som vi har jobbet for. YS har vært sterkt kritisk til at Norge ikke har beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager, mens land som Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk. Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Nå forventer vi at det blir en endring, understreker Skjæggerud.

Epsteinsaken et symptom, nå trenger vi en ny maktutredning

Regjeringen bevilger 22 millioner kroner til en kommisjon som skal granske Epsteinsaken. Det er et viktig for å få klarhet i et konkret tilfelle av mulig skjult makt og manglende innsyn, mener YS.

– Enkeltsaker som dette er bare symptomer. Den egentlige diagnosen på hvordan makt utøves i Norge i 2026 – gjennom teknogiganter, digital desinformasjon, økonomisk innflytelse og et endret medielandskap – krever en bred og helhetlig gjennomgang, mener YS-lederen.

– Derfor trenger vi ikke bare en gransking av enkelttilfeller. Vi må ha en særnorsk makt- og demokratiutredning for å kartlegge hvem som egentlig har makten, hvordan den utøves og hvem som står utenfor, sier han.