Denne uken gjennomfører Regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Her legges rammene for statsbudsjettet for det kommende året.
Regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett for Stortinget 7. oktober. Du kan sette deg inn i prosessen her: Om budsjettene – regjeringen.no
Dette mener YS om forsvar og beredskap
YS har lenge pekt på at forsvarsevnen må styrkes og at beredskapen må samordnes enda bedre.
Beredskap omfatter mer enn forsvar og politi, mener YS og peker på grensekontrollene som ett av områdene som bør prioriteres. Det må være sammenheng mellom de ulike delene av beredskapen, og bemanningen både i Forsvaret, Tolletaten, Kriminalomsorgen og Politiet må økes.
– De fleste sektorer spiller en rolle for totalberedskapen. Det lærte pandemien oss. Derfor mener YS det må brukes mer ressurser innenfor hvert enkelt område til å planlegge, øve og annet beredskapsarbeid – enten det gjelder digital og finansiell infrastruktur, transportsystemet, helsetjenesten eller utdanningssektoren, sier YS’ sjeføkonom Merete Onshus.
Skolen, barnehagen og barnevernet også en del av beredskapen
Kommunene er viktige for å ta å ivareta beredskapen. Det gjelder både brann, helse og omsorg, men også skoler, barnehager og barnevern.
Sammen med helsestasjoner og det forebyggende helsearbeidet i kommunene, forebygger disse tjenestene dårlig helse, kriminalitet og sosial ekskludering, påpeker YS i sitt innspill til regjeringen om neste års budsjett.
– Skolene og barnehagene skal bidra til å sette barn og unge i stand til å bli demokratiske borgere. Kommunene står også i første linje i å ta imot og integrere flyktninger og innvandrere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Økningen i antall eldre setter kommuneøkonomien under sterkt press, samtidig som primærhelsetjenesten allerede har store utfordringer med kapasiteten, forklarer Skjæggerud.
– En solid økonomi er helt nødvendig for at kommunene kan håndtere utviklingen. Kommunene må i tillegg jobbe bedre og smartere. Lokalsamfunnene må bygge robuste organisasjoner, sier YS-lederen.
YS vil gi arbeidsinnvandrere rett til grunnleggende norskopplæring
Også når det gjelder arbeidslivet har YS levert regjeringen en rekke innspill til statsbudsjettet for 2025:
Arbeidsinnvandrere mangler ofte grunnleggende norskkunnskaper, og språk er en nøkkel til integrering. Arbeidsinnvandrere er blant annet mer utsatt for brudd på lønns- og arbeidsvilkår, har større risiko for vedvarende lavlønn, blir hardest rammet i nedgangstider og er mer utsatt for yrkesskader. Ved å sørge for norskopplæring kan vi motvirke et arbeidsliv som er delt inn i to lag.
– Derfor mener YS at arbeidsinnvandrere bør få rett til grunnleggende norskopplæring. Også flyktninger bør få bedre norskopplæring, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
YS vil ha høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene
– Vi mener også at lønnstilskudd skal brukes i større grad enn nå, for å hjelpe folk inn i jobb. Kvalifiseringsprogrammet skal være den foretrukne oppfølgingen av unge som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet, sier YS-lederen.
Det er riktig å holde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, mener YS og ber regjeringen trappe opp tiltakene fremover.
– Dette må sees i lys av at arbeidsledigheten er på vei opp, minner YS’ sjeføkonom om.
Regjeringen må også styrke rettighetene ved yrkesskade, mener YS.
– Vi ønsker at Regjeringen følger opp arbeidet med å gjøre enkeltendringer i ordningen, men vi etterlyser også en bred og helhetlig utredning, sier Skjæggerud.
Ber om midler til å styrke fagforeningene
Fagforeninger har en viktig rolle i å hindre lavlønn og jevne ut forskjeller. Det slo det regjeringsoppnevnte Lavlønnsutvalget nylig fast, hvor YS var representert.
– For at fagbevegelsen skal klare denne jobben, må vi nå ut til alle delene i arbeidsmarkedet, også der arbeidsforholdene er dårlige, lønna lav og turnoveren høy. Derfor foreslo Lavlønnsutvalget å sette av midler til aktiviteter som styrker det organiserte arbeidslivet. YS ber Regjeringen følge opp, forklarer Onshus.
YS vil ha et bedre system for å vurdere folks realkompetanse
Mange voksne behøver mer kompetanse. YS mener løsningen er å lære på arbeidsplassen.
Bransjeprogrammene har for eksempel vært en suksess. YS mener de bør bygges ut og gå over mye lenger tid enn i dag.
– Vi trenger ordninger som ikke belaster folks økonomi. I innspillet ber YS om at Regjeringen budsjetterer for de tiltakene Kompetansereformutvalget kommer med nå i høst, sier Onshus.