Krever tettere dialog med regjeringen

Organisasjonene i kommunesektoren beskriver situasjonen som svært presset som følge av koronapandemien. Nå krever de tettere samarbeid med regjeringen for å løse utfordringene.

Disse står i en ring på gulvet. F.v.: Jan Olav Birkenhagen, leder Akademikerne kommune, Steffen Handal, leder Unio komune, Mette Nord, leder for LO kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, kunnskaps- og integreringsminister Bent Høie.
Organisasjonene i kommunesektoren mener myndighetene kan sette inn flere tiltak for å lette presset på kommunene. F.v.: Jan Olav Birkenhagen, leder Akademikerne kommune, Steffen Handal, leder Unio komune, Mette Nord, leder for LO kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Gunhild Lervåg/Delta

Tirsdag møtte KS, LO, Unio, YS og Akademikerne kommunal- og moderniseringsministeren, helse- og omsorgsministeren, finansministeren og kunnskapsministeren, samt statssekretær fra Statsministerens kontor for å diskutere hvordan man kan håndtere det samlede trykket på kommunesektoren.

– Kompetanseutvikling, hele stillinger og tilstrekkelig ressurser er forutsetninger for å levere den kvaliteten de kommunale tjenestene trenger i en ekstraordinær tid. Dette er ikke mulig med dagens rammer, fastholder leder av YS Kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Opplever en svært krevende situasjon i kommunene

– Situasjonen er nå svært krevende. Det vil i lengden ikke være mulig å både oppfylle alle ekstra krav som følger av korona-pandemien og samtidig gjennomføre alle andre oppgaver som normalt, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

– Kommunenes innsats under koronapandemien er underfinansiert. Vi forventer garantier for at kommunene blir kompensert slik at det ikke blir kutt i våre velferdstjenester, og med det kutt i koronaberedskapen, påpeker Mette Nord, leder i LO Kommune.

Kommunene har fått flere oppgaver, men dårligere økonomi

– Unios medlemmer i helse og utdanning løser daglig samfunnskritiske oppgaver. Gjennom koronapandemien har vi erfart at oppgavene blir flere, presset høyere og økonomien dårligere i kommunene. Regjeringen og kommunesektoren må sammen sørge for at arbeidshverdagen blir slik at også ansatte står løpet ut, og kan gi gode tjenester, sier leder i Unio kommune, Steffen Handal.

– Mange av våre medlemmer har jobbet veldig mye over lang tid. Lektorene og legene er blant våre medlemsgrupper som har hatt stor arbeidsmengde det siste halvåret. Vi er nødt til å sørge for at vi har nok ressurser for å unngå ytterligere press på alle de kommuneansatte som står i en veldig krevende situasjon. Kommunene skal ikke kompromisse på kvaliteten. Vi må sikre både smittevernberedskap og samtidig ivareta de ordinære tjenestene, legger Jan Olav Birkenhagen, leder av Akademikerne kommune til.

Arbeidslivets parter i kommunesektoren mener det er flere tiltak statlige myndigheter kan iverksette for å lette presset på kommunene. Målet med tiltakene er å bedre ressurs-situasjonen, slik at konsekvensene for sårbare grupper reduseres.

Dette er noen av de foreslåtte tiltakene

YS Kommune, LO Kommune, Unio, Akademikerne og KS har sendt brev til statsminister Erna Solberg om situasjonen for kommunene.

– Økt kapasitet på den nasjonale rådgivningstelefonen for å avhjelpe presset på kommunene.

– Økt analysekapasitet på sykehus og private laboratorier som tilsvarer behovene i kommunene

– Sikre at kommunene har tilstrekkelig tilgang på smittevernutstyr i månedene framover

– Det bør være mulig for en kommune uten smittepress å kunne gå over til grønt smittevernnivå.

– Når kommunene må drive smitteverntiltak på gult nivå, bør det være åpning for at opplærings- og barnehagetilbudet kan tilpasses, blant annet til hvor mange av det pedagogiske personalet som er tilgjengelige, til tilgang på utstyr samt barnas og elevenes alder og behov.

– Nasjonale myndigheter må kommunisere tydelig felles forståelse av handlingsrommet i lovverket, slik at kommunene har anledning til å prioritere helsetjenester til de som trenger de mest i en situasjon med økt beredskapsnivå.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?