I statsbudsjettet for neste år anslås prisveksten til 3,8 prosent. Det er om lag på linje med det SSB anslår (4,0 prosent), men lavere enn anslaget fra Norges Bank (4,8 prosent). Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på ca. 410 milliarder kroner, noe som utgjør 10,3 prosent av BNP for fastlands-Norge og er en økning på ca. 38 milliarder kroner fra i fjor.
– Budsjettet er om lag nøytralt, men litt på den ekspansive siden. YS’ vurdering er at dette er bra, sett opp mot at ledigheten er ventet å øke. Regjeringen holder seg innenfor handlingsregelen, med 2,7 prosent uttak fra oljefondet, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.
– Prisene har steget, men lønningene har ikke hengt med. Renta har økt mer og raskere enn de fleste hadde trodd. Nordmenn har høy gjeld, og nesten alle har flytende rente. Derfor biter dyrtiden og økte renter nå veldig hardt for mange, forklarer Onshus.
Skuffet over at regjeringen gjør for lite
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud viser til at renteutgiftene ikke har vært så belastende for husholdningene siden 90-tallet.
– Det ser dessverre ut til at det skal bli verre før det blir bedre. Norges Bank kan ikke ta fordelingshensyn når de setter opp styringsrenta, men det kan regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke gjør mer, sier han.
– Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen ikke forstår den alvorlige situasjonen mange norske familier står i. De nøyer seg med å gi smuler til de som trenger mest. Det er uholdbart. Regjeringen kaster i dag bort en gylden anledning til å legge frem en omfordelende skattepolitikk, som ville hjulpet dem som har minst gjennom dyrtiden, mener han.
YS forventer at barnetrygden økes
YS mener regjeringen svikter barnefamilier som strever på grunn av dyrtiden, og forventer at SV sørger for at barnetrygden settes opp med 600 kroner i måneden for barn over seks år når de snart skal i forhandlinger med regjeringen.
Mellom 1996 og 2019 stod barnetrygden helt stille. Etter 2019 har satsene økt noe, men først og fremst for de minste barna. 600 kroner er om lag det beløpet som skal til for å gi samme realverdi av barnetrygden for barn over seks år som i 1996.
– Barnetrygden er for lav, særlig for de eldste barna. Det er uheldig at man får mindre barnetrygd når barna blir eldre. De eldre barna koster gjerne mer, for eksempel til fritidsaktiviteter, påpeker YS-lederen.
– Når regjeringen ikke en gang foreslår å inflasjonsjustere barnetrygden, er dette i realiteten en svekkelse av ordningen. Vi finner mange barnefamilier blant de som sliter mest i dyrtiden. Økt barnetrygd ville vært en håndsrekning.
– Barnetrygden er dessuten ubyråkratisk og stigmatiserer ikke. Den er omfordelende, ved at den gir likt kronebeløp til alle som forsørger barn, påpeker Skjæggerud.
Burde brukt skattesystemet til en større omfordeling
YS-lederen sier han er skuffet over at regjeringen ikke gjør mer gjennom skattesystemet for å omfordele til de som har minst nå i dyrtiden. Skattelettelsene som var varslet for inneværende år for folk med vanlige inntekter ble stor sett avlyst. Det kom av at regjeringen bommet grovt både på pris- og lønnsveksten.
– Dette burde vært rettet opp i statsbudsjettet for 2024, men her ser vi at det bare deles ut smuler, sier Skjæggerud.
YS mener også det burde vært gjort mer for å hjelpe de som sliter aller mest i dyrtiden.
– Økonomien er veldig stram for mange som mottar minstesatser i trygdesystemet. De lever allerede på et eksistensminimum, og har ikke mulighet til å spare mer enn de allerede gjør, verken når det gjelder strøm, mat eller annet, sier han.
YS har derfor tatt til orde for at de som lever av minstesatser i uføretrygden eller arbeidsavklaringspenger burde fått en ekstra kriseutbetaling på samme måte som den som ble gitt i februar. Det har ikke blitt innfridd.
Budsjettet inneholder imidlertid noen andre positive tiltak til de som har minst: Det foreslås en endring i reglene for barnetillegg. Det gjør at flere får beholde tillegget. Det foreslås også en forbedret bostøtte de tre første månedene neste år for å avhjelpe høye strømutgifter.
– En annen positiv nyhet er at fagforeningsfradraget oppjusteres, sier Skjæggerud.
Fra neste år kan du føre opp 8 000 kroner i fratrekk for fagforeningsfradrag, mot 7 700 kroner i år.
– Den ekstra arbeidsgiveravgiften må bort
YS reagerer på at regjeringen heller ikke fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften som kom i fjor. Det kommer heller ingen signaler om når den skal fjernes helt. Det mener YS-lederen det er umulig å forholde seg til.
– Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 750 000 kroner må avskaffes i sin helhet i 2024, krever Skjæggerud.
Han mener også at oppjusteringen av innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften til 850 000 kroner er altfor puslete.
– Nå når pilene peker nedover i store deler av næringslivet trenger vi ikke en ekstraskatt som gjør det dyrere å ansette folk. Vi må understøtte produktivitet og sysselsetting. Denne skatten må bort, sier han.
Styrker ordningen med fagbrev på jobb
YS har i flere år etterlyst en økning av midler til ordningen «Fagbrev på jobb», slik at flere voksne får anledning til å ta fagbrev samtidig som de er i arbeidslivet.
– Det er gledelig at det nå foreslås en økning på 23, 2 millioner, til totalt 83,2 millioner, til dette formålet. Dette betyr at fylkeskommunene nå kan etterkomme flere søknader fra voksne og bedrifter, slik at flere oppnår kompetanse arbeidslivet etterspør og dermed også sikrer tilknytning til arbeidslivet, sier YS-lederen.
For lite til kollektivtransport
YS-lederen sier det er positivt at midlene til store kollektiv-prosjekter i byene økes, men at det ike er nok penger i budsjettet til drift av kollektivtransporten.
– Det er fortsatt lavere passasjertall etter pandemien, og driftsutgiftene til blant annet drivstoff har økt mer enn den generelle prisveksten. Uten ekstra midler til drift av kollektivtransport vil det bli kraftige økninger i billettprisene eller kutt i tilbudet. Dette strider mot målet om å få flere til å velge kollektivtransport over bilen, presiserer Skjæggerud.