Rapport fra styremøte i den Europeiske Faglige Samorganisasjon 27. – 28. september 2023:
EFS – den Europeiske Faglige Samorganisasjon (European Trade Union Confederation – ETUC) er den viktigste arbeidstakerorganisasjonen i Europa. Mer enn 45 millioner mennesker er med i en fagforening som er tilknyttet EFS.
Organisasjonen har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa og fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer. Organisasjonen avholder fire store fagforeningsledermøter i året.
Møtet 27. – 28 september ble avholdt i Madrid, ettersom Spania har formannskapet i EU. Fra YS deltok leder Hans-Erik Skjæggerud, nestleder Lizzie Thorkildsen og undertegnede, internasjonal sekretær Rolf A. Vestvik
Politisk plattform for Europaparlamentsvalget i 2024
6. – 9. juni går mer enn 400 millioner europeere til urnene for å velge 720 medlemmer til Europaparlamentet. (Bare India gjennomfører større demokratiske velg enn EU). Valget er viktig, også for oss i Norge, fordi parlamentet har betydelig makt innad i EU.
For den europeiske fagbevegelsen er det selvsagt naturlig å engasjere seg i valget, for å få flest mulig EU-parlamentarikere til å forplikte seg til å arbeide for arbeidstakeres interesser.
Under møtet i Madrid vedtok EFS en Europapolitisk plattform med 12 punkter for et mer sosialt Europa, som sikrer arbeidstakere bedre rettigheter.
Møtet diskuterte også – og vedtok – en kampanje som har som mål å få arbeidslivsspørsmål til å bli debattert i valgkampen, og sikre at flest mulig kandidater som er velvillig innstilt ovenfor fagforeninger blir valgt.
Europeisk formueskatt for finansiering av det grønne skiftet
Det er bred enighet i EFS om at dersom man skal klare det grønne skiftet må det store finansielle ressurser til. EU har som mål å bli karbonnøytralt innen 2050. Samtidig er det stor enighet om at store formuer bør skattlegges hardere. I dag eier de 1 % rikeste i OECD-landene 50 % av all formue.
I tillegg er man enige om at EU bør ha et grenseoverskridende skattesamarbeid, slik at man unngår problematikken med at formuer flyttes omkring til land med lavest skatt, (ref. den norske debatten om «skatteflyktninger» til Sveits).
På denne bakgrunn har EFS igangsatt et arbeid for å utrede hvordan disse utfordringene kan løses sammen.
Et policy-forslag som var positivt til en form for felles EU-beskatning av formuer, og at de inntekter man da henter inn skal settes inn i det grønne skiftet, ble diskutert med stort engasjement. Debatten viste at det er stort sprik innad i EFS på om skatter og skattelegging utelukkende skal være nasjonalstatens ansvar, eller om EU skal kunne etablere felleseuropeiske skatter og avgifter.
Fra YS side ble det tatt til orde for at dette arbeidet er interessant og at man trenger nye og modige grep dersom man skal finne midler til det grønne skiftet.
Samtidig er det for tidlig å gjøre noen konkrete vedtak nå, og YS, sammen med det øvrige flertallet, ba EFS om å fortsette arbeidet og komme opp med flere og mer konkrete forslag.
Fornyelse av fagbevegelsen
EFS har satt i gang et arbeid under overskriften «fornyelse av fagbevegelsen» (Trade Union Renewal). Bakgrunnen er et ønske om å rekruttere og beholde flere medlemmer.
Ikke siden 1970-tallet har en lavere andel av arbeidsstokken vært organisert i en fagforening. I dag er kun 27 % av europeiske arbeidere medlem i en fagforening. Årsakene er flere.
Ett moment er at arbeidslivet er i sterk endring. Stadig flere arbeidstakere er selvstendige. Nye arbeidsformer trer frem der behovet for en fagforening kjennes mindre viktig.
En annen årsak er at det er vanskelig å fange opp enkelte grupper, som migranter og unge.
En tredje årsak er at man i flere land opplever sterk motstand mot fagforeninger og at det settes inn store ressurser på å hindre folk i å organisere seg.
I tillegg til at organisasjonsgraden er lav, opplever en også flere steder at det er vanskelig å få gjennomslag for politiske krav. Ett eksempel er kollektive avtaler. Kun 65 % av arbeidsstokken i EU er dekket av kollektive avtaler. EFS har et mål at 80 % av arbeidsstyrken skal ha være dekket av slike avtaler. I dag er dette tilfelle i kun åtte av EUs 28 medlemsland. For å bøte på dette ble det på møtet vedtatt å utarbeide en helt ny strategi for å fornye fagbevegelsen. En arbeidsgruppe skal avgi et forslag til strategi til neste møte.
Oppdatering av European Works Directive
EU har et direktivt som heter European Works Directive. Formålet er å sikre informasjons- og konsultasjonsrett for ansatte i selskaper med over 1000 ansatte. Dette skal gjøres ved å ha en form for samarbeidsutvalg på arbeidsplassene.
EU-parlamentet vedtok i februar i år å oppdatere dette direktivet. På møtet i Madrid behandlet man EFS’ høringssvar.
YS har vært aktive i dette arbeidet og levert forslag til tekst på innretningen av det nye direktivet. I tillegg holdt YS et innlegg under møtet der en særlig pekte på at samarbeidsutvalgene må møtes tilstrekkelig ofte for å kunne være reelle konsultasjonsorganer på en arbeidsplass.
Oppdatering av Direktivet om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for kreft-fremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksiske stoffer på arbeidsplassen (CMRD-direktivet)
EU har en rekke direktiver som beskytter arbeidstakere mot ulike former for risiko på arbeidsplassene, og dette er ett av disse. Disse direktivene oppdateres jevnlig i takt med den industrielle utvikling og ny kunnskap. For eksempel er det sjette gang dette direktivet oppdateres.
Plassen tillater ikke å gå inn på detaljene her, ettersom direktivet er svært teknisk. De som er interessert kan kontakte undertegnede for mer detaljert informasjon.
Denne revisjonen handler primært om å utvide direktivets vedlegg om hvilke stoffer som anses å utgjøre en risiko. Fra YS’ side (spesielt fra medlemsforbundene SAFE og Parat) er det spilt inn ønske om at en særlig ser på avgasser på plattformer og i flyindustrien. YS tar dette med seg i den videre konsultasjonsprosessen.
En arbeidstakervennlig handelspolitikk
Handelspolitikken blir stadig viktigere, ettersom den globale handelen og det økonomiske samarbeidet over landegrenser øker.
Europa mangler mange kritiske råvarer dersom en skal lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er det et stort energiunderskudd i EU som kun kan dekkes gjennom internasjonale avtaler. Europa har også behov for å eksportere sine produkter, for å opprettholde vekst og velstand.
EU reforhandler derfor nå flere av sine handelsavtaler. Nye avtaler inngås også med land der det er betydelige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, herunder Kina.
EFS er positiv til handel over landegrensene, fordi det bidrar til arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Samtidig er EFS krystallklar på at nye handelsavtaler må etableres på basis av eksisterende regler (f.eks. ILO-konvensjoner), og at EU må være langt mer proaktiv i sitt arbeid med å inkorporere arbeidstakeres rettigheter i handelsavtaler.
På møtet i Madrid vedtok en derfor et dokument med følgende fem krav til nye handelsavtaler:
- En demokratisk prosess: Arbeidstakernes organisasjoner må involveres tidlig i prosessen med nye handelsavtaler, for å sikre at avtalene ikke utformes på en måte som undertrykker lønns- og arbeidsforhold.
- Arbeidsrettigheter og sosiale rettigheter skal inkorporeres: Alle avtaler må ha klausuler om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter. Avtalene må utformes på en slik måte at disse rettighetene settes i sentrum for avtalenes innhold.
- Gjennomføring og sanksjoner: EU må sikre at avtalenes formuleringer om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter faktisk gjennomføres. Brytes disse rettighetene må avtalene ha mekanismer som sikrer at brudd på rettighetene rettes opp.
- Spredte og bærekraftige forsyningskjeder: EU må ha større spredning på sine råvareleverandører. I dag er man for avhengig av enkeltland, og hvor det i noen er grove rettighetsbrudd. I tillegg må EU går bort i fra tenkningen om at «laveste pris gir høyeste profitt». I stedet må EU vurdere handelsavtaler utfra det som gagner menneskene og arbeiderne i både avtalelandet og i Unionen.
Diskusjonspapir om en europeisk jobbgaranti
I flere land, også i Norge, har det vært prøvd ut modeller om ulike jobbgarantier. Mest kjent er trolig ungdomsgarantien – der myndigheter i flere europeiske land garanterer at ungdom under en viss alder enten skal ha tilgang på utdanning eller jobb. Også under korona-pandemien ble ulike jobb-garanti-ordninger iverksatt (eller forsøkt implementert).
EFS ønsker nå en debatt om en skal utmeisle en europeisk jobb garantiordning, med et spesielt fokus på langtidsledige. Disse utgjør nå 39 % av samtlige arbeidsledige i EU. Det var bred enighet på møtet om at spesielle tiltak er nødvendig, for å få bukt med langtidsledigheten. De gjelder spesielt blant unge, men også andre grupper som har problemer med å komme inn i det ordinære jobbmarkedet, f.eks. migranter.
Samtidig ble det understreket at denne type garantier må være et reelt trepartssamarbeid, der arbeidstakerorganisasjoner, myndighet og næringsliv sammen arbeider frem gode modeller.
Møtet gjorde også en rekke administrative vedtak hvorav de viktigste var:
- Møtet vedtok å gi fagforeningsføderasjonene KSSH og BSPSH fra Albania og KSBiH fra Bosnia observatørstatus i EFS.
- Regnskapet for 2022 og nye medlemskontingenter ble vedtatt.
- ETUC organiserer fra tid til annen større demonstrasjoner i samarbeid med sine medlemmer. Neste store demonstrasjon avholdes i Paris 9. – 13. oktober, der hovedparolene er «nei til nedskjæringer» og «ja til full likestilling». YS vil støtte opp under demonstrasjonen gjennom virtuell deltakelse. For mer informasjon
Ønsker du mer informasjon om EFS og saker som behandles der, ta gjerne kontakt med undertegnede, eller besøke organisasjonens hjemmeside.