Nestleder Hans-Erik Skjæggerud åpnet årets 8. mars-arrangement for YS slik:
– Kunnskapen om kvinners helse er dessverre ikke så stor som kunnskapen om menns helse. Man har tenkt at kropp er kropp. Forskere har ikke tatt, og tar fortsatt ikke, nok hensyn til kjønnsperspektivet innenfor helse, sa Skjæggerud.
Konsekvensen er at kvinner ofte får mangelfullt helsetilbud. Kvinner er overrepresentert når det gjelder sykefravær i arbeidslivet og blir i større grad uføre enn menn.
– Den internasjonale kvinnedagen betyr fortsatt mye, og helse er et tema det er viktig å sette søkelyset på, sa Skjæggerud.
Likestillingsprisvinner og representant i nytt kvinnehelseutvalg innledet
Hovedinnleder på webinaret var seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd, som jobber med kvinnehelse og forskning i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Hun var invitert til å fortelle hvorfor kvinnehelse er et så viktig tema i 2021.
Swärd er også oppnevnt som medlem i det nye regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede helse i et kjønnsperspektiv.
Dette er et utvalg YS har store forventninger til.
YS trekker det fram som svært gledelig at Elisabeth T. Swärd fra NKS er et av medlemmene i det nyoppnevnte utvalget. Utvalget har som mandat å se på kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.
Bikinimedisin fortsatt enerådende
Selv om det nå finnes mye kunnskap og flere kvinner får hjelpen de trenger, mangler fortsatt mye. I disse dager kjører NKS en kampanje der de slår fast at kvinnehelse handler om likestilling. På 1800-tallet oppsto det Elisabeth Swärd kaller for «bikinimedisin», dette at bryst og underliv og alt som er knyttet kvinners reproduktive helse var det som var kvinnemedisin. Kvinneavdelinger ved dagens sykehus er fortsatt avdelinger som gir et gynekologisk tilbud.
– Du finner ingen kvinner med revmatologiske sykdommer på kvinneavdelingene, sa Swärd.
Kvinner er overrepresentert blant pasienter med revmatologiske sykdommer.
Har etterlyst mer kunnskap om kvinnehelse
Lizzie Ruud Thorkildsen, er forbundsleder i Delta som representerer nærmere 90.000 medlemmer i offentlig tjenesteyting, og er det klart største forbundet i YS.
Hun ser det som et gjennomslag for fjorårets hovedsak fra Delta 8. mars i fjor når regjeringen nå har nedsatt et utvalg som skal utrede helse i et kjønnsperspektiv.
– Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Sist gang det ble laget en NOU om kvinnehelse var i 1999. Dette er helt i tråd med Deltas utspill og fokus i 2020, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for YS-forbundet Delta.
Kvinnehelse betydningsfullt i arbeidslivssammenheng
Utvalget har et bredt mandat, men fra YS-hold trekker Hege Herø fram betydningen av forhold knyttet til arbeidsliv.
– Dette er en suveren anledning til å sette kvinnehelse på dagsorden også i arbeidslivssammenheng, sier arrangementsansvarlig Hege Herø, som er spesialrådgiver for likestilling og inkludering i YS.
– Spørsmål knyttet til kvinnehelse kan bli for individfokusert. Det er en avsporing hvis man sier at bare du gjør sånn og sånn så blir du friskere igjen. Kvinnehelse og kjønnsperspektiv på helse må settes inn i en samfunnssammenheng, sier Herø.
Skjulte kvinnesykdommer
For mange kvinner er smerteproblematikk en medvirkende årsak til at de ikke greier å jobbe. Sykdommer oppdages ikke fordi det fortsatt er for lett å avfeie kvinners lidelser med at det ikke er sykdom: At det er vel bare noe psykisk, eller nervene, eller overgangsalder. Men så er det kanskje en sykdom, men man vet ikke nok om det.
– Smerteproblematikk hos kvinner kan være en del av årsaken til at man ikke orker å jobbe full stilling, sier Herø.
Et eksempel på en typisk kvinnesykdom som mange ikke har hørt om er lipødem, en betennelse i fettvevet som gir store hevelser og smerter i bena. Mange tror at de som har denne sykdommen er overvektige, men lipødem kan ikke slankes bort.
Lenke til saker om lipødem på nrk.no:
Trodde hun var tjukk, viste seg å være sykdom
Åpner for at kvinner med lipødem-ben kan få fettsuging
Alvorlig sykdom rammer forskjellig
Ikke bare kvinners helse, men hvordan kvinner og menn rammes forskjellig av samme sykdom er en del av dette bildet.
Alle som jobber med mennesker enten det er innenfor helse og omsorg eller i andre sammenhenger har godt av å vite hva som kan skje og hva som er konsekvensene.
Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken for kvinner i Norge. Symptomene hos kvinner er ofte mer diffuse enn hos menn. En godt voksen kvinne kan føle seg litt trett, ha vondt i magen og ikke være helt i form. Dette blir ikke nødvendigvis oppfattet som tegn på akutt hjerteinfarkt, hverken av henne selv eller omgivelsene.
– Helse er ikke likestilt. Kvinner dør av hjerteinfarkt, men man vet det ofte ikke før det er for sent, sa sanitetskvinnen Kathe Nielsen da hun delte sin historie som hjertepasient i forbindelse med utdelingen av likestillingsprisen for 2020.
– Når ting ikke går over, oppsøk legevakten. Vi skal liksom ikke bry noen. Kanskje er det derfor det ikke er forsket mer på oss kvinner, fordi vi aldri sier ifra, sa hun.
Stor interesse for dette webinaret
Webinaret var tilgjengelig for alle gjennom Zoom og via streaming på Facebook-siden til YS.
Interessen for å delta var så stor at arrangementet måtte flyttes over på en annen teknisk plattform enn først planlagt. I overkant av 200 deltok, både medlemmer og tillitsvalgte i forbundene.
– At så mange deltok er aldeles strålende, sier Herø.