4. mars presenterte EU-kommisjonen sin nye politikk for å fremme likelønn mellom kvinner og menn gjennom åpenhet om lønnsspørsmål. Dette skjedde gjennom et forslag til et direktiv om “Pay Transparency”, dvs. åpenhet om lønn.
– Forslaget fra EU-kommisjonen inneholder flere positive elementer som også vil kunne styrke likelønnsarbeidet i Norge. Samtidig er vi skuffet over at direktivet ikke er tydelig vedrørende viktigheten av kollektive forhandlinger mellom organiserte parter i arbeidslivet som strategi for likestilling og likelønn. Kravene til systematisk likelønnsarbeid vil også bare gjelde virksomheter med over 250 ansatte, og denne terskelen bør senkes betydelig.
– Vi håper derfor at direktivet vil bli ytterligere styrket gjennom den videre politiske prosessen, som YS følger gjennom vår europeiske paraplyorganisasjon, sier YS’ nestleder Hans-Erik Skjæggerud.
De første kommentarene fra den europeiske fagbevegelsen.
Fakta om forslaget fra EU-kommisjonen
- Direktivet vil sette minstekrav til hvordan EU-landene arbeider med likelønn. Landene vil uansett kunne ha sterkere lov- og avtaleverk enn dette.
- Direktivet vil gjelde i både offentlig og privat sektor.
- Medlemslandene må sørge for at arbeidsgiverne har lønnssystemer som legger til rette for både lik lønn for likt arbeid og for arbeid av lik verdi.
- Arbeidsgivere må synliggjøre hvilket lønnsnivå en utlyst stilling skal ligge på, og det vil bli forbudt å spørre jobbsøkere om hvilket lønnsnivå de har fra før.
- Arbeidsgivere med minst 250 ansatte skal hvert år offentliggjøre en analyse av likelønnssituasjonen i virksomheten.
- Arbeidstakere får rett til informasjon om kvinners og menns lønnsnivå for kategorier arbeidstakere som utfører samme arbeid eller arbeid med tilsvarende verdi. Arbeidsgivere har en årlig plikt til å informere sine ansatte om denne rettigheten.
- Bevisbyrden i likelønnssaker skal ligge på arbeidsgiver.
- Arbeidsgiver må dekke omkostninger i likelønnssaker hvor arbeidstaker vinner frem, men kan ikke be arbeidstaker dekke saksomkostninger når det dømmes i arbeidsgiverens favør.
- Medlemslandene skal innføre bøter for brudd på direktivet, og bøtene må være såpass høye at de har en reell effekt.
- I offentlige anbud skal det settes krav til at leverandørene forholder seg til dette regelverket.
- Medlemslandene kan overlate gjennomføringen av direktivet til partene i arbeidslivet når både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ber om dette. Det forutsettes imidlertid at medlemslandene garanterer for at kravene blir oppfylt.