Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien

Det viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), publisert fredag 13. februar.

Rapportene fra TBU kommer hvert år før lønnsoppgjørene starter. Her beskrives blant annet de siste årenes lønnsutvikling i de store tariffområdene, situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, samt industriens lønnsomhet og konkurranseevne.

YS-lederen: Skaper uro i rekkene

– Jeg forstår at det er utfordrende å gi et presist anslag for lønnsutviklingen, men resultatet fra frontfaget danner normen for de påfølgende lønnsoppgjørene. Dermed oppstår det uro når avvikene blir så store som nå, påpeker han.

– Når ramma fra frontfaget mister troverdighet og oppleves veldig usikker, blir oppgjørene i de påfølgende sektorene særdeles krevende, sier YS-lederen.

Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget skal hverken være tak eller gulv for andre tariffområder, men gi retningen.

Flere funksjonærer og mer skiftarbeid forklarer spriket

TBU forklarer spriket mellom prognosene og den faktiske årslønnsveksten slik:

• Funksjonærene utgjør en større andel av de som jobber i industrien i 2025 sammenliknet med 2024, og arbeidere tilsvarende færre. Funksjonærene har høyere lønn enn arbeiderne. Dermed bidrar det til å trekke opp gjennomsnittslønna.
• Bruken av uregelmessige tillegg i forbindelse med skiftarbeid trakk også lønnsveksten i industrien opp både i 2024 og 2025. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet og økt bruk av skiftarbeid.

Det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør i 2026, mener YS-lederen

Driftsresultatet i industrien har doblet seg siden 2020. Lønnskostnadsandelen, det vil si den delen av verdiskapingen som kommer arbeidstakerne til gode, har de siste fire årene ligget godt under sitt historiske gjennomsnitt på om lag 80 prosent.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i underkant av 75 prosent i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn året før.

Produktivitetsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 2,3 prosent i 2025, hele to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for tiårsperioden fra 2015-2024.

– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Det ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, sier YS-lederen.

Lønnsforskjellene øker

Lønnsforkjellene mellom kjønnene har enten sunket eller ligget stabilt de siste årene. Nå snur det.

– I fjor var fikk den norske gjennomsnittkvinnen utbetalt 12,1 prosent mindre i lønn enn menn. Forskjellen økte med seks tusen kroner fra året før, viser rapporten fra TBU. Også mellom toppledere og andre ansatte øker forskjellene. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck.

– Det er tendenser til at høytlønnede yrker har den høyeste lønnsveksten ikke bare i kroner, men også i prosent. Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025, forklarer Falch

– Lønnsoppgjørene skal motvirke ulikhet. Det er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å opprettholde tilliten, mellom folk og til institusjonene, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Derfor er det så viktig at vi får løftet våre grupper i de kommende forhandlingene. Vi trenger både kronetillegg og prosentvise påslag på lønna for de store gruppene for å sikre en god og rettferdig fordeling av verdiskapingen vi alle bidrar til, sier hun.

Spår en stabil økonomi fremover

2025 ble et bedre år enn mange fryktet, både for norsk og internasjonal økonomi, ifølge TBU, som analyserer den økonomiske situasjonen og lønnsomhetsutviklingen i industrien, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi kan også forvente en stabil, økonomisk situasjon fremover. Utvalget viser til de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en vekst i norsk økonomi i år på linje med veksten i fjor, og om lag uendret arbeidsledighet, opplyser YS’ sjeføkonom.

Prisveksten for 2026 anslås til 3,0 prosent, men dette tallet oppdateres 11. mars.