Har vedtatt YS’ krav til årets hovedoppgjør
Både lønnsøkninger, sykelønnsordningen og tariffavtalen i staten er blant YS’ krav til vårens tarifforhandlinger. I ettermiddag vedtok hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Dokumentet inneholder YS’ krav til årets forhandlinger.
Mens partene kun forhandler om kroner og øre i mellomoppgjørene, forhandler de i tillegg om selve innholdet i tariffavtalene når det er hovedoppgjør. Det er mellom- og hovedoppgjør annet hvert år, og i år er det hovedoppgjør.
YS krever en betydelig reallønnsvekst
– Vår oppgave er å forhandle frem en verdig og rettferdig lønn for våre medlemmer. Derfor er vårt hovedkrav i år en betydelig reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han viser til at Norsk Industris egne prognoser viser at verdiskapingen økte i 2025 og at utsiktene er gode fremover på en rekke områder. Samtidig blir de ansatte avspist med en stadig mindre del av kaka:
Den delen av kostnadene som går til de ansattes lønn (lønnskostnadsandelen i industrien) har vært lavere enn normalt i flere år. Fra 2024 til 2025 sank andelen enda mer. Det reagerer YS-lederen på:
– Når lønnsandelen synker sitter eierne igjen med en enda større del av overskuddet. Historisk har andelen ligget på rundt 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7 prosent. Den trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sier Skjæggerud.
Forbundsvise forhandlinger i frontfaget
Før forhandlingene starter må både YS og de andre hovedorganisasjonene bestemme seg for om det skal gjennomføres sentrale eller forbundsvise oppgjør.
Mandag vedtok YS Privat å gjennomføre forbundsvise forhandlinger. Det betyr at YS-forbundet Parat, som er part i avtalen med Norsk Industri i NHO, forhandler direkte med arbeidsgiversiden i frontfaget.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.
Forskjellene øker på flere områder
«Vi ser tendenser til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og til at høytlønnede yrker har høyere lønnsvekst enn lavtlønnede. Ikke bare i kroner, men også i prosent. YS vil kjempe imot denne utviklingen», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument.
I fjor havnet lønnsveksten i industrien på 5,1 prosent og på 4,8 prosent i Staten. De ansatte i helseforetakene endte opp med kun 4,3 prosent.
– Et godt lønnsoppgjør er oppgjør der alle kommer godt ut og der ulikheter utjevnes ikke forsterkes. Det skal vi slåss for i år, sier YS-lederen.
Stiller krav om forskuttering av sykepenger
«Arbeidsgivere må forskuttere sykelønn til alle arbeidstakere», slår YS fast i det inntektspolitiske dokumentet.
Dette er bakgrunnen for kravet fra YS:
Mange ansatte i privat sektor får kun utbetalt sykelønn fra arbeidsgiver for de første 16 dagene de er borte fra jobb. Det er dette vi kaller arbeidsgiverperioden. Er en sykmeldt lenger enn 16 dager, må en søke Nav om å få utbetalt sykelønnen. Det kan ta opptil åtte uker før pengene utbetales. Manglende forskuttering av sykepenger er et stort problem for de som rammes.
– Vedtaket på landsmøtet til Høyre om ny sykelønnspolitikk skuffer. Partene i arbeidslivet er inne i en bra prosess etter sykelønnsbråket i fjor vinter. Vi henter inn kunnskap. Den skal vi bruke på å meisle ut forslag. Høyre torpederer nå en god prosess i et panisk forsøk på å ta igjen FrP på meningsmålingene. Det er lite kledelig for et parti som ønsker å opptre ansvarlig, poengterer Skjæggerud.
YS vil gjeninnføre en lik avtale for alle i staten
«YS mener vi må ha tariffavtaler som ikke legger opp til ulik lønn ut fra organisasjonstilhørighet. Derfor må prinsippet om en og samme tariffavtale i staten gjeninnføres», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Bakgrunnen for kravet er at YS Stat over tid vært opptatt av å samle avtalene i staten.
Dette er bakgrunnen: I 2016 fikk Akademikerne gjennomslag for kravet om en egen tariffavtale for sine medlemmer i Staten. Frem til da hadde alle fagforeningene hatt en og samme avtale. Seks år seinere sluttet Unio seg til den samme tariffavtalen som Akademikerne, mens YS Stat og LO Stat fortsatte på den opprinnelige og felles tariffavtalen.
– Dagens avtalestruktur gir ulik lønn for likt arbeid, avhengig av hvor den enkelte er organisert. Dette må opphøre, advarer Jens B Jahren, leder for YS Stat.
– I tillegg er det vanskelig å få på plass god lokal lønnspolitikk når partene lokalt ikke sitter rundt samme bord, sier han.