Tallene for årets oppgjør er klare

– Lønnsveksten tok seg opp i 2021, men økte priser spiste opp lønnstilleggene for mange, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. Fredag morgen offentliggjorde TBU sin foreløpige rapport om grunnlaget for årets inntektsoppgjør.

POrtrett med orange bakgrunn av YS
YS' sjeføkonom og medlem av TBU, Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. Her blir tallene fra TBU svært viktige. 

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022: Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

– Rapporten bekrefter at norsk økonomi i store trekk har hentet seg inn etter koronakrisen. Sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold. Når det går godt i økonomien, må vi også sørge for at arbeidstakerne får sin del. Det bør være rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, kommenterer YS-leder Erik Kollerud.

1. mars vedtar hovedstyret i YS vedtar de overordnede, politiske linjene for lønns- og tariffpolitikken.

– I de største forhandlingsområdene beregner vi at den samlede lønnsveksten fra 2020 til 2021 havnet på 3,4 prosent, opplyser Onshus, som representerer YS i TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). 

Årslønnsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 3 prosent for fjoråret, mens ramma ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i fjor. 

– Industrien forhandler først, og rammene herfra danner en norm for lønnsutviklingen for de andre delene av arbeidslivet, forklarer YS’ sjeføkonom. 

Rammene for lønnsoppgjøret vil si den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og for eksempel tillegg til spesielle grupper. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning regnes inn i den økonomiske rammen.

– Fra år til år blir det noen avvik mellom rammene som legges i forkant og hva lønnsveksten i de ulike områdene lander på, men sett over noe tid har dette vært nokså jevnt fordelt, sier Onshus.

Hvordan ble lønnsveksten for din yrkesgruppe?

Dette er TBUs beregning av årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i de ulike forhandlingsområdene:  

  • NHO: 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
  • Virke varehandel: 4¾ prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
  • Finansnæringen: 4 prosent i finanstjenester
  • Spekter: 2,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 3½ prosent i helseforetakene
  • Staten: 2,8 prosent 
  • Kommunene: 2,7 prosent 

Anslår konsumprisvekst på 2,6 prosent

TBU anslår en vekst i konsumprisene på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på de varene og tjenestene husholdningene etterspør.

– Hvis vi skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme, forklarer YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. 

TBU peker på at det er usikkert hvordan prisutviklingen blir i år, og at dette særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Det er også usikkert om de flaskehalsene som oppsto i den internasjonale produksjonen av varer og tjenester i 2021, også vil prege 2022.

– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier Merete Onshus.

TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.

Tariffkalender – her finner du alle viktige datoer for vårens tariffoppgjør

TBUs beregninger av lønnsoverhenget i de ulike områdene

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 2 prosent.

Lønnsoverhenget vil si forskjellen mellom den lønnen du hadde ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før. Fordi pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til, men trekkes fra på ramma. Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og tillegg til spesielle grupper.

Overhenget er foreløpig beregnet til:

  • 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området
  • 1 prosent for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen
  • 1½ prosent for ansatte i finanstjenester
  • 1,6 prosent for ansatte i staten
  • 1,6 prosent for ansatte i kommunene
  • 0,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
  • 2 prosent i helseforetakene

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021.

I 2021 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

Slik ble lønnsveksten for toppledere og direktører

Veksten i gjennomsnittslønn (eksklusive opsjons- og naturalytelser) fra november 2020 til november 2021 var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt og 5,8 prosent i industrien alene, og 4,7 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. 

Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent i samme periode. 

Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2016 til 2021 var 3,3 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. 

I samme periode økte lønningene i industrien med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for administrerende direktører. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?