Tid for tall: Arbeidsmarkedet tre måneder etter korona-smellen

– Nå er det over tre måneder siden den uken i mars da alt skjedde: Blåmandag på børsen, kollaps i oljepris, Korona gikk fra epidemi til pandemi, lukkede grenser, norske bedrifter ble stengt ned og det norske folk fikk beskjed om å holde seg hjemme, skriver YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch.

Portrett av Nina Skrove Falch mot grønn balgrunn med bladverk.
YS' sjeføkonom, Nina Skrove Falch. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Nina Skrove Falch

Sjeføkonom

Umiddelbart gikk dette kraftig ut over unge, kvinner, og ansatte innen overnatting, servering og varehandel, og vi så en ledighet som doblet seg uke for uke.

Hvordan har det så gått?

Utviklingen i ledigheten har snudd, og siden påske har den heldigvis falt. Antallet og andelen delvis ledige har økt. Overnatting og servering er fortsatt svært hardt rammet, mens i varehandelen går det bedre. Det er stadig vekk de unge som bærer den tyngste byrden. Kjønnsmønsteret vedvarer, men er mindre utpreget enn før.

Fallende ledighet siden påske,økning i delvis ledighet

Veksten i den samlede ledigheten roet seg mot slutten av mars. Dette viser Figur 1 under. Ved utgangen av den mars så vi den foreløpige toppen i antallet registrerte helt ledige, nemlig 300 000. Deretter har antallet helt ledige vært avtagende, mens antallet delvis ledige har fortsatt å øke noe, fra rundt 100 000 i slutten av mars til 160 000 nå i midten av juni.

Toppen i det totale antallet ledige så vi i påskeuka. På det meste var 420 000 mennesker registret helt- eller delvis ledig i NAV-systemet. Dette er 15 prosent av arbeidsstyrken.

Nå i juni er omtrent 350 000 registrert helt- eller delvis ledig. I løpet av mai har ledighetsregisteret falt med i gjennomsnitt 16 300 personer ukentlig. Mange av disse har nok kommet seg tilbake i jobb, men mange kan også ha sluttet å sende inn meldekort fordi de oppdager at de ikke har rett på dagpenger.

Flere og flere av nye dagpengesøkere er oppsagt, ikke permittert

Aldri før har vel NAV mottatt flere dagpengesøknader per dag enn tirsdag 17. mars 2020. Den dagen søkte nesten 64 000 mennesker om dagpenger. Den uka sammenlagt kom det til sammen 200 000 søknader. Disse tallene avtok heldigvis raskt, som vi ser i figur 2.

Uka etter 17. mai er en foreløpig bunn-notering i antallet dagpengesøknader. 6 138 personer søkte om dagpenger den uka. Tallet økte litt siste uka i mai, til 6 505, men vi får håpe at den synkende trenden fortsetter.

Etter hvert som ukene har gått er det imidlertid flere og flere av dagpengesøkerne som trenger dagpenger på grunn av ordninær arbeidsledighet, ikke på grunn av permittering. Det viser figur 3.

I starten av koronakrisen dominerte permitteringene bildet fullstendig – i midten av mars gjaldt over 90 prosent av dapengesøknadene permitteringer. Etter hvert har oppsigelser blitt en hyppigere årsak til at folk søker dagpenger. Siste uke i mai skyldtes 44 prosent av dagpengesøknadene ordinær ledighet, altså ikke permitteringer.

Lavtlønnsnæringer er hardest rammet

Hvilke yrkesgrupper og næringer er det nå som er hardest rammet? Figur 4 viser hvor stor andel av arbeidsforholdene det har blitt søkt om dagpenger for i perioden fra 9. mars og fram til i dag. Grønt markerer dagpenger ved permitteringer og turkis dagpenger ved ordinær ledighet.

Fortsatt er overnattings- og serveringsnæringen i en særstilling, både når det gjelder permitteringer og oppsigelser. Til sammen 60 prosent av arbeidsforholdene i denne næringen har vært rammet av enten permitteringer eller oppsigelser i de tre månedene vi har bak oss.

Her er median månedslønn for heltidsansatte 32 250. Det er i underkant av 72 prosent av median månedslønn for heltidansatte i økonomien vår som helhet, som er 45 000 kroner.

Figur 5 viser sammenhengen mellom median månedslønn og andel dagpengesøkende på næringsnivå. Vi ser en klar tendens til at næringer med lav lønn har en høy andel arbeidsforhold som har blitt oppsagt eller permittert.

Figur 6 illustrerer utviklingen i andelen helt ledige i de fem yrkesgruppene hvor denne andelen nå er høyest. Ansatte innen reiseliv og transport er, og har hele tiden vært, hardest rammet av denne krisen. Disse er markert grønt i figuren. 18,5 prosent av de ansatte i disse yrkesgruppene er nå helt ledige.

Dette er nesten dobbelt så høyt som i de øvrige hardt rammede yrkesgruppene. Ledigheten innen reiseliv og transport er fem og en halv gang høyere enn i mars, og kun 30 prosent lavere enn i slutten av mars, da økonomien vår nådde ledighetstoppen.

Ansatte innen butikk- og salgsarbeid (markert i gult) har også opplevd høy ledighet, men her er ledigheten nå under halvparten av det den var i slutten av mars. Mange forventer økt ledighet i industrien og bygg- og anleggssektoren i tiden som kommer, på grunn av fallende etterspørsel fra utlandet, og lavere investeringer både på sokkelen og fastlandet.

Disse næringene og yrkesgruppene er imidlertid ikke spesielt hardt rammet foreløpig, og har også vist fallende ledighet fra slutten av mars og fram til i dag.

Folk i 20-årene har opplevd den høyeste økningen i ledigheten

Arbeidsledigheten er høyest i de yngste aldersgruppene, med unntak av blant tenåringene. Slik var det også før koronakrisen slo inn, men de tre siste månedene har ledigheten likevel økt mer blant folk i 20-årene enn blant andre. Dette viser Figur 7. De blå søylene illustrerer andelen helt ledige i starten av mars, og de gule viser tilsvarende ved utgangen av mai.

Ledigheten har økt kraftig i alle aldersgrupper, men mens den nesten har treganget seg blant personer mellom 20 og 30, har den relative økningen vært noe svakere i andre aldersgrupper.

I slutten av mars hadde tenåringsledigheten sju-doblet seg sammenlignet med i starten av mars. Den voldsomme registrerte ledigheten blant de aller yngste har gått noe tilbake. Svingningene kan skyldes at de yrkesaktive i denne gruppa er få, og mangel på rettigheter i dagpengeregelverket.

Menn er mindre overrepresentert i ledighetsstatistikken enn de pleier å være

Utviklingen i antallet helt ledige fordelt etter kjønn er illustrert i Figur 8 – antallet ledige kvinner i lilla, og menn i turkis. Kvinneledigheten har også økt noe mer enn mannsledigheten gjennom koronakrisen, selv om forskjellene nå er mindre enn tidligere.

Nå er kvinneledigheten (andelen helt ledige) 2,9 ganger høyere enn den var i starten av mars, mens ledigheten blant menn er 2,7 ganger høyere enn det var for tre måneder siden.

Nina Skrove Falch

Sjeføkonom
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?