Gå til hovedinnhold
YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud om bord på M/S Eir. Foto: NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 

YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast. – Verdiskapingen er god, men for mye havner i lomma til eierne, sier han.  

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

YS-lederen vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter.  De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt. 

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud. 

– YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel, sier YS-lederen. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst for lavt. SSB mener lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent. Det er langt mer realistisk, men også det er noe lavt, mener YS-lederen.  

Lønnsandelen i industrien ser fortsatt ut til å ligge godt under det historiske nivået på rundt 80 prosent. Eksportindustrien går godt, til tross for en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Og produktivitetsveksten ser ut til å holde seg oppe. Husholdningenes forbruk (det private konsumet) bidrar til å høy etterspørsel.   

–  Vi må ikke strupe denne motoren og risikere en nedadgående spiral. Et krav på over fire prosent er både ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og nødvendig for å bremse den økende ulikheten, poengterer Skjæggerud.