- NHO og LO må legge bort sine absolutte krav

I en tid med stor arbeidskraftmangel – hvor vi må klare å inkludere så mange som mulig i arbeidslivet – er det altfor risikabelt å sette avtalen om inkluderende arbeidsliv i spill. YS oppfordrer både NHO og LO om å legge bort sine absolutte krav, fordi det kan gjøre at partenes kontroll over sykelønnsordningen faller bort.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordrer både NHO og LO om å legge bort sine absolutte krav, fordi det kan gjøre at partenes kontroll over sykelønnsordningen faller bort. Foto: Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet

– Behovet for arbeidskraft er kritisk og vil bare tilta i styrke fremover. Da må partene i trepartssamarbeidet gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig. Derfor må vi være villig til å gjennomgå alt som kan påvirke dette, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Sykefraværet i Norge er svært høyt og øker. Det har bitt seg fast på over syv prosent, og 685 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning, ifølge NAV. YS mener alt for mange mennesker ender opp utenfor arbeidslivet. Dersom sykelønn eller andre velferdsordninger bidrar til det, må vi vite dette.

– Vi må kjenne til hvilke konsekvenser eventuelle endringer av sykelønn og andre velferdsordninger innebærer, og hvordan de vil virke på enkeltmennesker, på grupper og på samfunnet. Men lettvinte politiske løsninger kan i realiteten bidra til å forsterke problemene, ikke løse dem. Derfor ber vi nå om et bredere kunnskapsgrunnlag, forklarer Skjæggerud.

– YS mener utfordringen knyttet til sykefravær best løses innenfor trepartssamarbeidet. Så lenge tiltakene vi vurderer er kunnskapsbasert, ikke rammer sosialt skjevt og bidrar til at flere enn i dag forblir i arbeidslivet, er vi åpen for det meste, påpeker han.

På YS-konferansen la YS-leder Hans-Erik Skjæggerud frem følgende plan for å komme videre med IA-forhandlingene. Han mener partene – inkludert NHO og LO – må:

  1. Beholde kontrollen over tiltakene for et mest mulig inkluderende arbeidsliv i Norge, herunder sykelønnsordningen. Dette er et for viktig område til at partene hiver kortene og overlater det til partipolitikken.
  2. Alle må være villig til å gå gjennom alle ordninger og tiltak, og sammen vurdere om de virker som ønskelig, og eventuelle endringer av disse dersom de ikke virker.
  3. Partene må nå komme frem til en felles enighet som «forsegles» i en tre-partsavtale og som gjør at partene i arbeidslivet:
    – Får jobbet planmessig med kunnskapsgrunnlaget og våre vurderinger av dette
    – Tar ansvaret for å vurdere og foreslå til myndighetene eventuelle endringer av de ordninger og tiltak som eksisterer.
    – Avtaler, iverksetter og foreslår tiltak til myndighetene som vi allerede i dag vet vil ha positiv virkning.
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?