Forhandler om særaldersgrensene

– Det vil være direkte farlig å be ansatte fortsette i jobben når de ikke lenger fyller tøffe fysiske og psykiske krav, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Tirsdag startet forhandlingene om særaldersgrensene.

F.v. Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter sammen med YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen da forhandlingene startet tirsdag. Foto: Liv Hilde Hansen

I forhandlingene møtets Arbeids- og inkluderingsdepartementet på den ene siden og arbeidstakerorganisesajonene på den andre siden.

YS representeres av nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, leder av YS Stat, Jens Jahren og leder av YS Kommune og YS Spekter, Trond Ellefsen.

Hva er særaldersgrenser?

Vi finner særaldersgrenser i yrker der det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. I en rekke yrker med slike, store belastninger har de ansatte hatt rett til full pensjon før de fyller 67 år, (fra 65, 63 og 60 år).

Dette har YS uttalt om særaldersgrenser.

YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Dette er særaldersgrenser vi trenger, både som samfunn og som ansatte, sier Ruud Thorkildsen.

– Tenk for eksempel på hvor viktig det er at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, sier hun.

En rekke yrkesgrupper kan blir hardt rammet

YS organiserer blant annet befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

– Disse vil kunne bli hardt rammet hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemmer seg for store endringer, påpeker YS’ nestleder.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen under åpningen av særaldergrenseforhandlingene. Foto: Liv Hilde Hansen
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?