Koronakrisen: Hvilke rettigheter og plikter har du?

Får du lønn dersom du må settes i hjemmekarantene? Og har arbeidsgiver rett til å permittere deg som følge av koronapandemien? Vi svarer på både disse og en del flere spørsmål om hvilke rettigheter og plikter du har i forbindelse med koronakrisen. Saken oppdateres fortløpende.

corona virus COVID-19 microscopic virus corona virus disease 3d illustration
GEMINI PRO STUDIO / Shutterstock / NTB scanpix
Illustrasjon: GEMINI PRO STUDIO / Shutterstock / NTB scanpix
Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Spesialrådgiver

YS og YS-forbundene gjør alt vi kan for å ivareta arbeidstakerne gjennom koronakrisen. Hvis du ikke er organisert, kan det være lurt å melde seg inn i et YS-forbund.

Vi svarer deg på de viktigste spørsmålene om koronakrisen og ferie.

Du finner alle artikler fra YS om koronakrisen her

Regelverket for permitteringer: Hvilke rettigheter har du?

Reglene for når arbeidsgiver kan permittere er regulert i hovedavtalene mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Virke, Spekter, KS og andre). Reglene gjelder også i ikke-tariffbundne bedrifter som såkalt sedvanerett. Statsansatte kan ikke permitteres.

Situasjonen for offentlig ansatte kan være annerledes enn i privat sektor: Statsansatte kan ikke permitteres, mens 17. mars uttalte KS at permittering bør være uaktuelt i kommunene.

Arbeidsgiver kan permittere ved forbigående arbeidsmangel. Dersom arbeidsmangelen forventes å bli permanent, kan arbeidsgiver ikke permittere, men må vurdere oppsigelse.

Før det varsles permittering må arbeidsgiver drøfte behovet for permittering og hvordan den skal gjennomføres med de tillitsvalgte.

Virksomheter er i henhold til Hovedavtalen bundet av en 14 dagers varslingsplikt ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varslingstiden settes til to dager.

I disse dager permitterer mange virksomheter sine ansatte med bare to dagers varsel. En god del av disse vil falle innenfor unntaksregelen som følge av korona-pandemien. Dette må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

YS mener at det ikke på generelt grunnlag er hjemmel for redusert varslingsfrist begrunnet i korona-pandemien. YS står derfor fast på at det er Hovedavtalens varslingsfrist på 14 dager som gjelder.

Dersom arbeidsgiver har gitt to dagers varslingsfrist og partene ikke er enige om at situasjonen gir grunnlag for dette, må arbeidstaker likevel fratre etter to dager.

Dersom du blir permittert, er det viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de pensjons- og forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold.  

Hvis du blir permittert og er helsemessig i stand til å jobbe, må du straks registrere deg på NAV- siden Arbeidsplassen.no. På grunn av koronakrisen vil det bli økt behov for arbeidskraft innenfor samfunnskritiske områder. Det er derfor viktig at du registrerer CV’en din hos NAV, slik at potensielle arbeidsgivere kan finne deg. (Vær oppmerksom på at denne registreringen ikke er det samme som å melde seg som arbeidsledig for å søke om dagpenger. Dette gjør du på NAV-siden Arbeidssøkerregistrering.)

Hva skjer med pensjonsordningen ved permittering?

Alle arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning, etablert av arbeidsgiver. I avtalen som arbeidsgiver inngår med pensjonsleverandøren er det regulert hva som skal skje ved permittering. Noen arbeidsgivere har avtalt at i slike tilfeller skal den ansatte fortsatt stå tilsluttet pensjonsordningen og pensjonspremie skal betales på vanlig måte, på grunnlag av den lønn den ansatte hadde da vedkommende ble permittert.

Andre arbeidsgivere har imidlertid bestemt at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette vil ha flere negative konsekvenser for arbeidstaker: Blant annet vil man få utstedt pensjonskapitalbevis for alle midler opptjent frem til permitteringen, og arbeidstaker overtar dermed ansvaret for å betale forvaltningskostnadene for ordningen.

Etter initiativ fra bl.a. YS endret Stortinget 7. april regelverket slik at man kan stå tilsluttet tjenestepensjonsordningen uten at det betales inn premie. Dette betyr at arbeidsgiver ikke har utgifter til pensjon så lenge arbeidstakerne er permittert. For deg som arbeidstaker betyr det at du ikke meldes ut av ordningen. Dermed vil arbeidsgiveren din fortsatt dekke forvaltningskostnadene og du kan fortsette opptjeningen av pensjon med en gang du kommer tilbake til jobben din. Denne løsningen er kostnadsfri for arbeidsgiveren og gunstig for de permitterte arbeidstakerne, og vil sannsynligvis bli valgt av mange.

Samtidig er det fortsatt en viss risiko for den gruppen som ikke har fullt medlemskap i pensjonsordningen. Blir man ufør mens man er i arbeid, får man ytelser fra pensjonsordningen og rett til premiefritak. (Premiefritak ved uførhet er en forsikring som inntrer dersom du blir ufør. Den gir deg rett alderspensjon på linje med det du ville fått dersom du fortsatt å arbeide og betale premie frem til pensjonsalder.) Men dersom man skulle være så uheldig å bli ufør mens man er permittert, har man i utgangspunktet ikke rett til noe av dette. Dersom arbeidsgiver ikke har betalt for dette så kan den permitterte betale for dette selv, men dette er en kostnad som mange ikke vil kunne ta seg råd til.

Det er derfor lurt å spørre arbeidsgiver hva som gjelder i din bedrift. Dersom det er avtalt at du skal meldes ut bør du be arbeidsgiver endre avtalen.

Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold.

Hva slags inntektssikring kan du få?

Som arbeidstaker vil du først få full lønn: Arbeidsgiver vil nå få plikt til å betale lønnen din i to dager etter permittering. Deretter vil staten sikre deg full lønn (begrenset oppad til 6G, som er ca 600 000 kroner) frem til du har vært permittert i 20 dager.

Deretter vil du få dagpenger: Når du er permittert må du umiddelbart melde deg som arbeidssøker hos NAV. Da kan du få dagpenger på 62,4 prosent av lønnen din, begrenset oppad til 6G. Dette er maksimalt 7 190 kroner per uke før skatt. Stortingets krisepakke skal også sikre at personer som tjener under 3G (ca. 300 000 kroner) får minimum 80 prosent av lønnen i dagpenger. Den nedre inntektsgrensen for å kunne få utbetalt dagpenger settes nå ned til 0,75 G (ca 75 000 kroner) siste 12 måneder eller 2,25G siste 36 måneder.

23. mars varslet Regjeringen at permitterte også vil få dagpenger for påskehøytiden, slik at dagpengene løper som normalt. I april skal NAV kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger, begrenset oppad til om lag 60 prosent av lønna. Dette vil bli avregnet mot det endelige dagpengevedtaket når dette foreligger.

14. april ble det klart at Regjeringen sikrer en midlertidig ordning med kompensasjon til permitterte i 18 dager, etter utløpet av lønnspliktperioden. Ordningen gjelder alle som berøres av kuttet i arbeidsgiverperioden. Det betyr at også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter, vil få lønnskompensasjon i 18 dager. Du kan lese mer her.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser?

Stortinget har vedtatt at selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G. Kompensasjonen skal inntre fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. 

Regjeringen åpner i et brev til Stortinget 17. mars for at frilansere og selvstendig næringsdrivende kan få akutt økonomisk sosialhjelp fra NAV, uten vanlig behovsprøving. På denne måten skal det være mulig å få hjelp også de første 16 dagene for denne gruppen.

Er du lærling?

Lærlingene får en kompensasjon på 100 prosent av lønn opp til 12 482 kr per måned, og 62,4 prosent av lønn over dette, opp til 49 929 kroner. Kompensasjonen beregnes ut fra lønnen lærlingen hadde ved permittering eller opphør av læreplassen.

Skal eller må arbeidsgiver følge ansiennitet ved permitteringer?

Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, men dette prinsippet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Dette kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse.

Hvilke rettigheter har du hvis bedriften går konkurs?

Hvis arbeidsgiveren din går konkurs og virksomheten blir nedlagt, vil arbeidsforholdet ditt bli avsluttet. I den situasjonen har du bare én måneds oppsigelsestid, uansett hvor lang oppsigelsestid du har i ansettelsesavtalen din. Hvis bobestyrer selger virksomheten til nye eiere, har du fortrinnsrett til å få jobbe der. Men dersom den nye eieren ikke har behov for alle ansatte, står den nye eieren langt friere til å velge hvem som skal være med videre.

Dersom virksomheten opphører umiddelbart kan du kreve å få utbetalt det du har til gode av lønn o.l. fra konkursboet. Ansattes krav på lønn eller annet arbeidsvederlag kommer nesten helt først i køen av de som har penger til gode fra virksomheten. Hvis det ikke er nok penger i konkursboet til å dekke ditt krav på lønn har du krav på utbetaling fra staten. Etter lønnsgarantiloven kan du få dekket forfalte krav på lønn og annet vederlag, begrenset oppad til 2G (ca. 200 000 kroner). Du kan søke om forskudd på dette kravet ditt hos NAV. Når oppsigelsesperioden er over, kan du søke om dagpenger hos NAV.

Informasjon fra andre kilder

NAV har utviklet en nyttig veiviser for koronakrisen: Koronavirus – hva gjelder i min situasjon?

NHO-advokatenes råd til medlemsbedriftene

KS’ informasjon til kommunene

Spekters informasjon om arbeidsgiverfunksjonen og koronasituasjonen

Konsekvenser av stengte barnehager og skoler

Har du rett til å være borte fra jobben fordi barnehagen er stengt?

Stengte barnehager og skoler er i seg selv ikke grunnlag for fritak fra dine forpliktelser overfor arbeidsgiver. Regjeringen besluttet likevel at skole- og barnehagestengningen skal likestilles med sykdom hos egne barn. Dette betyr at foreldre har hatt krav på omsorgspenger dersom det har vært umulig å jobbe hjemmefra.

Etter Stortingets krisepakke 16. mars ble perioden foreldre kan være hjemme ved barns sykdom nå doblet, dvs. minimum 20 dager for hver av foreldrene, samtidig som arbeidsgivers finansieringsansvar ble redusert til de første tre dagene.

Hva skjer når barnehagene og skolene åpner igjen?

Regjeringen har besluttet å gjenåpne barnehager fra 20. april og senest 27. april, og 1.- 4. trinn i skolen og SFO fra 27. april. Gjenåpningen skal skje gradvis og kontrollert, med nødvendige smitteverntiltak på plass.

Det kan allikevel være noen barn som fortsatt bør holdes helt eller delvis hjemme i en periode av særlige smittevernhensyn, f.eks. fordi barnet har en kronisk sykdom som gjør det særlig sårbart. I slike tilfeller skal foreldrene fortsatt kunne få omsorgspenger dersom en lege har bekreftet barnets behov for ekstra smittevern. Perioden med omsorgspenger kan i en slik situasjon utvides så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole.

Arbeidstakere som søker om omsorgspenger må levere legeerklæringen til arbeidsgiver, mens selvstendig næringsdrivende og frilansere skal levere erklæringen til NAV.

Regelverket for hjemmekarantene: Hvem skal være i karantene, og hvordan skal det praktiseres?

Hjemmekarantene er et viktig virkemiddel for å begrense spredningen av koronaviruset. Du finner viktig informasjon om karantenereglene på disse offentlige nettsidene:

Helsenorge.no: Koronavirus i Norge: karantene og isolasjon

Folkehelseinstituttet: Råd om hjemmekarantene

NAV: Jeg er i pålagt karantene

NAV: Andre i husstanden er satt i karantene

NAV: Noen av de jeg bor sammen med er syke

Sykmelding eller egenmelding?

Du har rett til sykmelding hvis en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du kan være smittet av koronaviruset. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om du faktisk er smittebærer. NAV godtar sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen.

31. mars besluttet Regjeringen at alle arbeidstakere skulle kunne bruke egenmelding de 16 første kalenderdagene av et fravær for å frigjøre mest mulig kapasitet hos fastlegene. Fra 1. juni blir det slutt på denne unntaksordningen.

Merk: Dersom du på eget initiativ velger å isolere deg i hjemmet på grunn av smittefare, har du normalt ikke rett til sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver. Hvis du bryter myndighetenes reiseråd og derfor blir pålagt karantene ved hjemkomst til Norge, kan du nektes sykepenger.

Hvem dekker de økonomiske tapene dine?

Hovedregelen er at hver enkelt av oss må bære tapene vi påføres. Det fremkommer av Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv fra 11. mars. Staten erstatter ikke tap, med mindre det foreligger et særskilt, rettslig grunnlag. Unntak forekommer, som for eksempel for helsepersonell som nå forbys å reise utenlands. Disse vil få erstattet sine økonomiske tap som følge av avbestilte reiser o.l.

Gjensidige opplyser at reiseforsikringen dekker fremskyndet hjemreise og avbestilling. Bakgrunnen for utvidelsen er at offentlige myndigheter oppfordrer alle som er utenlands om å reise hjem og å unngå reiser som ikke er strengt nødvendige. Du finner oppdatert informasjon om koronaviruset og hva reiseforsikringen dekker hos Gjensidige. 

Medlemsinformasjon fra YS-forbundene

YS-forbundene organiserer en rekke bransjer og yrkesgrupper. Du finner mer spesifikk informasjon som angår deg og ditt yrke på det enkelte YS-forbunds informasjonssider.

AVYO

Befalets Fellesorganisasjon

Delta

Finansforbundet

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Negotia

Norsk Tollerforbund

Parat

SAFE

Skatteetatens Landsforbund

Skolelederforbundet

STAFO

Yrkestrafikkforbundet

Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Spesialrådgiver