Koronakrisen: Hvilke rettigheter og plikter har du?

Får du lønn dersom du må settes i hjemmekarantene? Og har arbeidsgiver rett til å permittere deg som følge av koronapandemien? Vi svarer på både disse og en del flere spørsmål om hvilke rettigheter og plikter du har i forbindelse med koronakrisen. Saken oppdateres fortløpende.

corona virus COVID-19 microscopic virus corona virus disease 3d illustration
GEMINI PRO STUDIO / Shutterstock / NTB scanpix
Illustrasjon: GEMINI PRO STUDIO / Shutterstock / NTB scanpix
Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Spesialrådgiver

YS og YS-forbundene gjør alt vi kan for å ivareta arbeidstakerne gjennom koronakrisen. Hvis du ikke er organisert, kan det være lurt å melde seg inn i et YS-forbund.

Vi svarer deg på de viktigste spørsmålene om koronakrisen og ferie.

Du finner alle artikler fra YS om koronakrisen her

Regelverket for permitteringer: Hvilke rettigheter har du?

Reglene for når arbeidsgiver kan permittere er regulert i hovedavtalene mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Virke, Spekter, KS og andre). Reglene gjelder også i ikke-tariffbundne bedrifter som såkalt sedvanerett.

Situasjonen for offentlig ansatte kan være annerledes enn i privat sektor: Statsansatte kan ikke permitteres, mens KS har uttalt at permittering bør være uaktuelt i kommunene.

Arbeidsgiver kan permittere ved forbigående arbeidsmangel. Dersom arbeidsmangelen forventes å bli permanent, kan arbeidsgiver ikke permittere, men må vurdere oppsigelse.

Før det varsles permittering må arbeidsgiver drøfte behovet for permittering og hvordan den skal gjennomføres med de tillitsvalgte.

Virksomheter er i henhold til Hovedavtalen bundet av en 14 dagers varslingsplikt ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varslingstiden settes til to dager.

I disse dager permitterer mange virksomheter sine ansatte med bare to dagers varsel. En god del av disse vil falle innenfor unntaksregelen som følge av korona-pandemien. Dette må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

YS mener at det ikke på generelt grunnlag er hjemmel for redusert varslingsfrist begrunnet i korona-pandemien. YS står derfor fast på at det er Hovedavtalens varslingsfrist på 14 dager som gjelder.

Dersom arbeidsgiver har gitt to dagers varslingsfrist og partene ikke er enige om at situasjonen gir grunnlag for dette, må arbeidstaker likevel fratre etter to dager.

Hvis du blir permittert og er helsemessig i stand til å jobbe, må du straks registrere deg på NAV- siden Arbeidsplassen.no. Det er viktig at du registrerer CV’en din hos NAV, slik at potensielle arbeidsgivere kan finne deg. (Vær oppmerksom på at denne registreringen ikke er det samme som å melde seg som arbeidsledig for å søke om dagpenger. Dette gjør du på NAV-siden Arbeidssøkerregistrering.)

Hva slags inntektssikring får du som permittert – og hvor lenge?

Blir du permittert 1. september 2020 eller senere, får du som hovedregel lønn fra arbeidsgiveren din de 10 første dagene du er permittert. Etter perioden med lønn, vil mange permitterte ha rett til dagpenger fra NAV. Du må selv søke om dagpenger. Dette bør du gjøre så snart du har fått permitteringsvarselet.

Når du er permittert må du umiddelbart melde deg som arbeidssøker hos NAV. Da kan du få dagpenger på 62,4 prosent av lønnen din, begrenset oppad til 6G. Personer som tjener under 3G (ca. 300 000 kroner) får minimum 80 prosent av lønnen i dagpenger. Den nedre inntektsgrensen for å kunne få utbetalt dagpenger settes nå ned til 0,75 G (ca 75 000 kroner) siste 12 måneder eller 2,25G siste 36 måneder. NAV har laget en oversikt der du kan se hva du vil få i dagpenger.

Det er viktig at arbeidsgiver løpende vurderer hvor nødvendig det er å holde arbeidstakere permitterte, og en ny “arbeidsgiverperiode II” på fem dager etter 30 ukers permittering ble derfor innført fra 1. januar 2021. Se gjerne nærmere på NAVs oversikt over permitteringsperiodens varighet.

Hvis du er lærling, finnes det en egen ordning for deg. Denne midlertidige ordningen er foreløpig forlenget ut mars 2021. Du finner mer informasjon om lærlingenes situasjon hos NAV.

Hva skjer med pensjonsordningen din ved permittering?

Alle arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning, etablert av arbeidsgiver. I avtalen som arbeidsgiver inngår med pensjonsleverandøren er det regulert hva som skal skje ved permittering. Noen arbeidsgivere har avtalt at i slike tilfeller skal den ansatte fortsatt stå tilsluttet pensjonsordningen og pensjonspremie skal betales på vanlig måte, på grunnlag av den lønnen den ansatte hadde da vedkommende ble permittert.

Andre arbeidsgivere har imidlertid bestemt at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette vil ha flere negative konsekvenser for arbeidstaker: Blant annet vil man få utstedt pensjonskapitalbevis for alle midler opptjent frem til permitteringen, og arbeidstaker overtar dermed ansvaret for å betale forvaltningskostnadene for ordningen.

Etter initiativ fra bl.a. YS endret Stortinget 7. april regelverket slik at man kan stå tilsluttet tjenestepensjonsordningen uten at det betales inn premie. Dette betyr at arbeidsgiver ikke har utgifter til pensjon så lenge arbeidstakerne er permittert. For deg som arbeidstaker betyr det at du ikke meldes ut av ordningen. Dermed vil arbeidsgiveren din fortsatt dekke forvaltningskostnadene og du kan fortsette opptjeningen av pensjon med en gang du kommer tilbake til jobben din. Denne løsningen er kostnadsfri for arbeidsgiveren og gunstig for de permitterte arbeidstakerne, og vil sannsynligvis bli valgt av mange.

Samtidig er det fortsatt en viss risiko for den gruppen som ikke har fullt medlemskap i pensjonsordningen. Blir man ufør mens man er i arbeid, får man ytelser fra pensjonsordningen og rett til premiefritak. (Premiefritak ved uførhet er en forsikring som inntrer dersom du blir ufør. Den gir deg rett alderspensjon på linje med det du ville fått dersom du fortsatt å arbeide og betale premie frem til pensjonsalder.) Men dersom man skulle være så uheldig å bli ufør mens man er permittert, har man i utgangspunktet ikke rett til noe av dette. Dersom arbeidsgiver ikke har betalt for dette så kan den permitterte betale for dette selv, men dette er en kostnad som mange ikke vil kunne ta seg råd til.

Det er derfor lurt å spørre arbeidsgiver hva som gjelder i din bedrift. Dersom det er avtalt at du skal meldes ut bør du be arbeidsgiver endre avtalen.

Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold.

Må arbeidsgiver følge ansiennitet ved permitteringer?

Arbeidsgiver skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, men dette prinsippet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Dette kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse.

Hvilke rettigheter har du hvis bedriften går konkurs?

Hvis arbeidsgiveren din går konkurs og virksomheten blir nedlagt, vil arbeidsforholdet ditt bli avsluttet. I den situasjonen har du bare én måneds oppsigelsestid, uansett hvor lang oppsigelsestid du har i ansettelsesavtalen din. Hvis bobestyrer selger virksomheten til nye eiere, har du fortrinnsrett til å få jobbe der. Men dersom den nye eieren ikke har behov for alle ansatte, står den nye eieren langt friere til å velge hvem som skal være med videre.

Dersom virksomheten opphører umiddelbart kan du kreve å få utbetalt det du har til gode av lønn o.l. fra konkursboet. Ansattes krav på lønn eller annet arbeidsvederlag kommer nesten helt først i køen av de som har penger til gode fra virksomheten. Hvis det ikke er nok penger i konkursboet til å dekke ditt krav på lønn har du krav på utbetaling fra staten. Etter lønnsgarantiloven kan du få dekket forfalte krav på lønn og annet vederlag, begrenset oppad til 2G (ca. 200 000 kroner). Du kan søke om forskudd på dette kravet ditt hos NAV. Når oppsigelsesperioden er over, kan du søke om dagpenger hos NAV.

Hva er reglene for sykepenger, omsorgspenger og hjemmekarantene?

Regjeringen foreslo 3. november at disse endringene i sykepengeordningen videreføres til og med 31. mars 2021:

  • Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.
  • Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering av sykepenger fra 16 til tre dager for fravær som skyldes covid-19.
  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19.

Ordningen med omsorgspenger til foreldre med syke barn endres også som en konsekvens av koronapandemien: Alle foreldre får doble kvoter med omsorgspenger i hele 2021. Dessuten foreslås de midlertidige ordningene for omsorgspenger forlenget til og med 30. juni 2021:

  • Rett til omsorgspenger når skoler og barnehager er stengt.
  • Rett til overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldre når skoler og barnehager er stengt.
  • Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp for foreldre til barn som må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.
  • Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp når skoler og barnehager stenges.

Hjemmekarantene er et viktig virkemiddel for å begrense spredningen av koronaviruset. Du finner viktig informasjon om karantenereglene på disse offentlige nettsidene:

Merk: Dersom du på eget initiativ velger å isolere deg i hjemmet på grunn av smittefare, har du normalt ikke rett til sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver. Og hvis du bryter myndighetenes reiseråd og derfor blir pålagt karantene ved hjemkomst til Norge, kan du nektes sykepenger.

Informasjon fra andre kilder

NAV har utviklet en nyttig veiviser for koronakrisen: Koronavirus – hva gjelder i min situasjon?

NHOs råd til medlemsbedriftene

KS’ informasjon til kommunene

Spekters informasjon om arbeidsgiverfunksjonen og koronasituasjonen

Virkes koronainformasjon til sine medlemmer

Aftenpostens jobbeksperter 10. november: Alle på jobben er innkalt til fysisk workshop midt i Oslo. Kan de nekte å møte opp?

Medlemsinformasjon fra YS-forbundene

YS-forbundene organiserer en rekke bransjer og yrkesgrupper. Du finner mer spesifikk informasjon som angår deg og ditt yrke på det enkelte YS-forbunds informasjonssider.

AVYO

Befalets Fellesorganisasjon

Delta

Finansforbundet

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Negotia

Norsk Tollerforbund

Parat

SAFE

Skatteetatens Landsforbund

Skolelederforbundet

STAFO

Yrkestrafikkforbundet

Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Spesialrådgiver
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?