Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?

– En maktutredning er en undesøkelse av de forholdene i samfunnet som preger alles hverdag. De store tingene som får dem til å gnisse, men også får dem til å gå mot hverandre. Som kan fremme ting, men også hindre ting.

Slik svarer «Maktutredningens far», professor Gudmund Hernes, på spørsmålet om hva en maktutredning er. Hernes ledet arbeidet med den første maktutredningen, levert i 1982. Den neste var ferdig i 2003, (ledet av Øyvind Østerud).

Og hva er så makt? Hernes definerer det slik: “Makt er kontroll over andres interesser”.

Inviterte til felles seminar på Stortinget

– Samfunnet har endret seg mye siden forrige maktutredning. Ny teknologi, sosiale medier, maktens korridorer; veldig mye er forandret. Vi trenger en gjennomlysning av hva det er som påvirker oss, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

Felles kronikk i Dagsavisen fra YS, Unio og Spekter: Hvem har makten i dagens Norge, og hvordan utøves den?

YS er ikke alene om å ville ha en ny maktutredning. YS, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt har holdt et felles seminar på Stortinget for å diskutere nettopp ideen om en ny maktutredning.

Både Gudmund Hernes, men også Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon, tidligere redaktør Kjersti Løken Stavrum, med flere innledet.

– Vakkert at vi kan arrangere seminar sammen

– Bare det at vi kan holde dette seminaret sammen er helt vakkert. Og utenkelig i mange land, sa Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Den norske modellen er noe av det viktigste vi må forsvare i årene fremover. Derfor har Spekter over tid engasjert oss for en ny maktutredning. Jeg håper vi får vedtatt dette i Stortinget, oppfordret han – med klar adresse til de politiske partiene på Løvebakken.

Allerede høsten 2025 varslet Rødt at de ville legge frem et forslag i Stortinget om en ny maktutredning. Statsminister Jonas Gahr Støre har vært åpen for ideen. Det har også leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Willy Amundsen (Frp), men forutsetter et bredt mandat.

Alle ville ha ny maktutredning nå, unntatt NHO

– Unio begynte å snakke om dette for syv år siden, at vi trenger en ny maktutredning, mente Unios leder, Steffen Handal.

– Vi må ha en fri og uavhengig presse, som ser oss i kortene. Jeg er veldig glad for å se at også journalistene er opptatt av det. Og så er det dette med pengestøtte til partiene, som nå foregår både i det skjulte og i det åpne, sa Handal.

Bare NHO er fortsatt i tenkeboksen:

– NHO har ikke tatt stilling til spørsmålet om ny maktutredning. Det er alltid behov for ny kunnskap, men det er ikke sikkert det er en ny maktutredning som skal til. Vi har ikke tid til å bruke flere år på å undersøke så viktige temaer, mente Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Det tok henholdsvis ni (1973-1982) og fem år (1998-2003) å lande de to forrige maktutredningene.

– Hernes definisjon av makt er for snever

– Gudmund Hernes har en for streng definisjon av makt. Det må “slærke” litt i begrepet, ellers sitter det ikke igjen mange med makt, mente Kjersti Løken Stavrum, tidligere journalist og redaktør og nå styreleder i Schibsted Media.

Stavrum understreket at vi trenger en offentlig og opplyst samtale for å kunne ta gode beslutninger.

Og: – Avmakt er ikke lenger usynlig, algoritmene løfter den opp. Derfor må vi også undersøke avmakten, sa hun.

Også hvem som setter dagsorden er endret, ifølge Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo:

– Makten er flyttet fra de redaktørstyrte mediene til en algoritmekuratert dagsorden, til influensere, profiler og opinionsledere – som er til salgs. Til globale plattformer med egne, private regler. En enorm dagsordensmakt er flyttet ut av landet, advarte han.

– Ekkokammer- og skyttergravdynamikk fører til kraftig polarisering, med innhold som spiller på følelser og hvor vi får forsterket egne standpunkter. De tradisjonelle mediene er redningen, slo professoren i medier og kommunikasjon fast.