– Jeg er veldig imponert, men også litt skremt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i et intervju med Altinget, etter å ha fulgt med på LOs kongress gjennom forrige uke.
– Jeg er imponert fordi det er ekstremt gjennomarbeidet, godt forberedt og godt gjennomført. Og for en organisasjon som LO, med et så stort mangfold, så er det å komme ut av det med så mange enigheter en kunst i seg selv, sier han.
Les hele intervjuet hos Altinget
– Og så er jeg litt skremt av ensidigheten og den veldig ensporetheten i det som kommer derfra, sier han.
YS-lederen mener det fagligpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO fremstår ekstremt sterkt:
– Det er jo transparent, og de gjør sine valg, både Arbeiderpartiet og LO, så ingen skal ta dem på det. Og det er et historisk bakteppe, og det har tjent Norge veldig godt, sier han.
Overrasket over måten LO viderefører samarbeidet med Ap på
– Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at de viderefører det på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem.
I intervjuet med Alltinget understreker YS-lederen at demokratiet i Norge innebærer mer enn å stemme ved valg:
– Det er samarbeid, involveringer fra de frivillige organisasjonene, fra arbeidstakere og andre. Trepartssamarbeidet mellom fagforeningene, myndighetene og arbeidsgiverne er en viktig del av det demokratiet, sier YS-lederen.
– Når de to viktigste aktørene, den største på arbeidstakersiden og det største partiet, har den type tett samarbeid, så påvirker det demokratiet for alle oss andre. Det er jeg veldig kritisk til.
Mener samarbeidet mellom LO og Ap er tydeligere enn på lenge
Skjæggerud sier til Alltinget at han mener det tette båndet mellom LO og Arbeiderpartiet var synligere enn det har vært på lenge på årets kongress. Kun politikere fra Ap var invitert på talerstolen i år.
– Jeg er bekymret for at det tydelige samarbeidet kan bidra til å støte fra oss arbeidstakere som kunne ha vært organisert.
– Det handler om hvem som er til stede på arbeidsplassen, hvor det er mest naturlig å organisere seg. Og hvis det er LO som er på arbeidsplassen, og ingen andre, så krever det veldig mye av den enkelte arbeidstaker som ønsker å være organisert, men som ikke identifiserer seg med LO. Det dette handler om, er egentlig organisasjonsgraden, og det ansvaret LO har for det som den største organisasjonen på arbeidstakersiden.