Dette er hovedtrekkene i Fagskolemeldingen:
- Åpne opp for at fagskoler skal kunne tilby utdanning på høyere nivå, tilsvarende bachelor- og masternivå i Norsk Kvalifikasjonsrammeverk.
- Gjøre finansieringen mer forutsigbar gjennom rammetilskudd og øke den økonomiske uttellingen fagskolene får for studenter som gjennomfører studiepoeng.
- Ingen tydelige signaler om økt finansiering eller økning i antall studieplasser.
Fagskolene gir oss nødvendig arbeidskraft
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen sier Fagkolemeldingen tar skritt i riktig retning, men at et er langt igjen å gå: – Fagskolene kan og bør forsyne arbeidslivet med nødvendig arbeidskraft, hvis de får rammene til det.
Regjeringen ønsker en praktisk utdanning som varer lenger enn dagens maksgrense på to år. I fagskolemeldingen åpnes det for videre utdanningsnivå som tilsvarer bachelor- og masternivå, selv om gradene vil få andre betegnelser enn dette. Slik holder meldingen fast på egenarten til fagutdanningen, mener YS’ nestleder.
– Fortrinnet til fagskolene er å gi elevene praktisk tilnærming. De nye utdanningsløpene er positive bidrag til arbeidslivet, så lenge de fører til at flere får faglig kompetanse, relevant praktisk kunnskap og kommer raskt ut i jobb, sier hun.
Mange lovord, men få penger i Fagskolemeldingen
Fagskolemeldingen støtter Regjeringens mål om å styrke finansieringen av fagskolene. Likevel sier Fagskolemeldingen lite om hvordan det skal skje. Thorkildsen er bekymret for at Regjeringen gir fler lovord enn løfter.
– Dessverre stopper Fagskolemeldingen der den begynner å bli spennende. Det har aldri manglet politiske festtaler om hvor viktig fagskolenes rolle er for arbeidslivet. Det som har manglet er økt og forutsigbar finansiering både for utdanningsinstitusjonene og ikke minst for den enkelte elev eller student. Skal vi lykkes må dette på plass snarest, poengterer hun.
Regjeringen må legge planer for fremtiden, ikke skryte av fortiden
– I Fagskolemeldingen skryter Regjeringen av at de har skapt 2 000 nye plasser og gitt ulike prosjekter 165 millioner kroner over fire år. Dette er bra, men ikke nok. Offensiv satsing må til fremover, sier Thorkildsen.
Hun viser til at Regjeringen satt over 1 000 nye plasser i året som mål i Hurdalsplattformen. Også det var for lite, mente YS den gang.
– Regjeringen har heller ikke nådd målet om 1 000 plasser i året. Uten en skikkelig finansiell opptrappingsplan risikerer vi å verken nå målene eller fylle behovene arbeidslivet etterspør. Det har vi i hvert fall ikke råd til, advarer hun.