Mange unge frykter de vil stå uten jobb

Unges sykefravær har økt vesentlig. Det samme gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I debatten om sykefraværet har det blitt hevdet at unge i større grad enn før mener det er greit å være borte fra jobb, selv om de er friske nok til å arbeide.

– I tillegg til lav mestringsfølelse og lav selvtillit, tror jeg vi må innse at den nye generasjonen også bringer med seg en annen kultur inn i arbeidslivet. De har fått høre at de har alle muligheter og at de kan oppnå alt de setter seg som mål. Når de da møter et arbeidsliv som uten tvil krever mer av den enkelte, er det ikke så rart mange finner det utfordrende. Det kan se ut som forventningene mange unge har til seg selv og arbeidslivet har kollidert med virkeligheten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Regjeringen med løft for ungdom på Arendaksuka

En fersk Nav-rapport viser at 114 tusen unge voksne står uten både jobb og utdanning. Andelen har økt de siste årene.

Under Arendalsuka signerte YS «Ungdomsløftet» sammen med de andre partene i arbeidslivet. Regjeringens mål med «Ungdomsløftet» er å sysselsette tretti tusen unge under 30 år innen 2030.

For å målrette virkemiddelapparatet og tiltakene må vi forstå årsakene til unges utfordringer i arbeidslivet, mener YS. Holdninger til sykelønnsordningen og andre velferdsordninger er ikke de eneste forklaringene på unges sykefravær og utenforskap.

Det er en markant økning blant unge som er bekymret for egen helse og som tror de må redusere arbeidsinnsatsen i løpet av de neste fem årene. I 2020 delte under fem prosent av de yngste arbeidstakerne denne bekymringen. Nå, fem år senere, deler 20 prosent av de unge den samme bekymringen. Andelen unge med denne bekymringen er nå like høy som blant arbeidstakere over 60 år.

– Hvis økningen i sykefraværet og helserelatert trygd blant unge kun var et uttrykk for latskap og dårlige holdninger, hadde vi ikke sett denne utviklingen, mener Hans-Erik Skjæggerud.

En markant økning i unges frykt for å bli arbeidsledig

Det er ikke bare helsa som gjør at unge har mindre tro på egen fremtid i arbeidslivet. Også risikoen for arbeidsledighet oppleves som mer reell enn før. De tre siste årene har mellom åtte og ni prosent av de unge bekymret seg for å bli arbeidsledig.

Stadig flere unge opplever også at de ikke har nok kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene, og at det er vanskelig å oppfylle kravene som stilles til dem på jobb. Stadig flere opplever dessuten at kravene i familielivet går ut over jobben.

– Koronapandemien satte en støkk i mange, men det er urovekkende å se at frykten til de grader har festet seg hos de unge. Lav mestringsfølelse er ingen vinnerfaktor når du skal etablere deg i arbeidslivet. Det er ikke merkelig om dette går på helsa løs for de yngste, mener YS-lederen.

Generasjon Z klandrer ikke sjefen

Det har pågått en debatt om dynamikken mellom ledere og de yngste arbeidstakerne fra den såkalte «Generasjon Z», men Arbeidslivsbarometeret viser ingen tegn på at de yngste arbeidstakerne klandrer sjefen for en stadig lavere mestringsfølelse.

Andelen som forteller at de ofte eller alltid må stille på jobb på kort varsel, og som forteller at de ofte eller alltid arbeider under risikofylte forhold har doblet seg på få år blant de yngste respondentene.

– Jeg ser ikke en generasjon med unge mennesker, som er late, vrange og vanskelige å lede. Jeg ser en generasjon med lav selvtillit i jobbsammenheng, som finner seg i krav om å være stadig mer fleksible, og som mer enn noe annet klandrer seg selv for den usikkerheten de går og kjenner på, kommenterer Skjæggerud.