YS er en av fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden

Hovedorganisasjon er betegnelsen på de store organisasjonene i arbeidslivet. På arbeidstakersiden finner vi Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Landsorganisasjonen (LO), Unio og Akademikerne. På arbeidsgiversiden har vi Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Virke, Spekter og Kommunenes Sentralforbund (KS).

Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden har flere forbund som medlemmer. YS har ti medlemsforbund: Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), Negotia, Norsk Tollerforbund, Parat, SAFE, Skolelederforbundet, STAFO og Yrkestrafikkforbundet (YTF).

Hovedorganisasjonene er garantisten for gode lønns og arbeidsforhold

I arbeidslivet er det en rekke såkalte “Hovedavtaler”. Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold og er blant annet med på å sikre ansatte rett til forhandlinger, bedriftsdemokrati, medbestemmelse og en rekke andre rettigheter.

Hovedavtalene gjelder normalt for fire år av gangen. Hovedavtalene tar altså for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet og omhandler ikke lønn. Lønna og andre økonomiske godtgjørelser bestemmes av tariffavtalene som er en avtale mellom en bedrift og et fagforbund.

Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalen mellom YS og NHO er for eksempel første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom YS og forbundene på den ene siden og NHO og landsforeningene på den andre.

Når det gjelder tariffavtaler som regulerer lønn er det forbundene som selv har ansvar for å forhandle egne tariffavtaler, men hovedorganisasjonene har et overordnet og koordinerende ansvar, og det er bare den overordnete part som har søksmålsrett etter en tariffavtale.

Særlig viktig er hovedorganisasjonenes ansvar når det gjelder en del sentrale spørsmål som går igjen i alle tariffavtaler, som for eksempel bestemmelser om avtalefestet pensjon og ferie.

I tillegg er det slik at i viktige institusjoner som Arbeidstvistloven, Riksmeklingsmannen og Arbeidsretten har hovedorganisasjonene en helt spesiell rolle som part som ikke kan fylles av enkeltforbund. Videre har hovedorganisasjonene en viktig funksjon når det gjelder koordinering av lønnsdannelsen bl.a. gjennom sin deltakelse i regjeringens kontaktutvalg og Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Hovedorganisasjonene er arbeidsfolks viktigste representant ovenfor myndighetene

I tillegg til å forhandle frem gode avtaler og formelle rettigheter for ansatte, er hovedorganisasjonene tungt engasjert i politisk pådriverarbeid. Det finnes en rekke samarbeidsfora hvor hovedorganisasjonene møter både myndighetene. De viktigste følger under.

Regjeringens kontaktutvalg

Her møter statsministeren, en rekke statsråder YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. Statsbudsjettet og økonomien foran inntektsoppgjørene er faste temaer på disse møtene, avhengig av når på året partene møtes. Kontaktutvalget ble opprettet av Einar Gerhardsen allerede i 1962.

Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR)

Jevnlige møter mellom arbeidsministeren og hovedorganisasjonene. Hensikten er å sikre en god dialog om sentrale utfordringer i arbeidslivs- og pensjonspolitikken. Kun hovedorganisasjoner deltar i ALPR. I enkelte møter deltar også andre statsråder, f.eks. likestillingsministeren.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)

TBU er et offentlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene, så ikke uenighet om fakta skal gjøre forhandlingene vanskelige. Utvalget har en nøytral leder, fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Utvalget består av 14 medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, departementer og SSB. Kun hovedorganisasjoner kan være medlemmer fra arbeidstakersiden. TBU leverer vanligvis to rapporter i året, der den viktigste kommer før lønnsoppgjørene med det best mulige tallmessige bakgrunnsmaterialet slik at uenighet mellom partene om økonomiske forhold kan unngås.

Den norske ILO-komiteen

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization – ILO) er FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILO-vedtar konvensjoner medlemslandene er forpliktet til å følge.

Den norske ILO-komiteen drøfte saker som følger av Norges medlemskap. Komiteen drøfter også andre internasjonale spørsmål som gjelder arbeidsmarked, sysselsetting og arbeidsmiljø. I komiteen sitter hovedorganisasjonene i arbeidslivet, sammen med Utenriksdepartementet og FN-sambandet. På arbeidstakersiden er det kun hovedorganisasjonene som kan være medlem.

Hovedorganisasjonene deltar i viktige råd og utvalg

I tillegg til de faste institusjonene beskrevet over blir hovedorganisasjonene ofte bedt om å være med i en lang rekke midlertidige råd og utvalg. Når det for eksempel skal vedtas ny lovgivning på et område som berører arbeidslivet (for eksempel ny pensjonspolitikk) vil hovedorganisasjonene bli invitert med.

I denne type råd og utvalg er det som regel kun hovedorganisasjonene som blir med, og ikke forbund som ikke er med i en hovedorganisasjon. Hovedorganisasjonene blir på et tidlig tidspunkt invitert i innspillsmøter når det skal utformes nytt regelverk, nye strategier eller nye stortingsmeldinger. I noen saker vil dette være arbeid som løper over tid, der hovedorganisasjonene er med i prosessen.

Hovedorganisasjonene er de viktigste premissleverandørene i den offentlige debatten

Hovedorganisasjonene har også en svært viktig rolle i å være premissleverandører i debatten om arbeidslivet. Når media tar opp saker om arbeidslivet spør de om regel om hovedorganisasjonenes reaksjoner.  I tillegg er det ofte hovedorganisasjonene som blir invitert til ulike arrangementer og seminarer der arbeidslivet debatteres. Ved å være medlem i en hovedorganisasjon får de ulike forbundene tilgang til disse arenaene.

Hovedorganisasjonene har de beste fordelsprogrammene

Alle hovedorganisasjonene har fordelsprogrammer for sine medlemmer. Det gis betydelige rabatter på innkjøp av ulike varer og tjenester. Hos YS heter fordelsprogrammet YS Fordel.

Ideen med fordelsprogrammer er enkel: Jo flere medlemmer, dess større rabatter kan fremforhandles. YS vil med sine 240 000 medlemmer vil ha langt større forhandlingsmakt enn ett enkelt forbund med f.eks. 30 000 medlemmer. Alle medlemmer i et YS-forbund har tilgang til hele fordelsprogrammet. For den enkelte er det store penger å spare ved å bruke fordelsprogrammet.

Hovedorganisasjonene er tungt involvert i det internasjonal fagforenings-samarbeid

På samme måte som arbeidslivet er organisert i Norge, har man også en internasjonal organisering av arbeidslivet. Og det er spesielt tre organisasjoner som er viktige. Først og fremst Den internasjonale samorganisasjonen (International Trade Union Confederation – ITUC).

Dette er den største globale samorganisasjonen med flere hundre millioner medlemmer over hele verden. Det er kun hovedorganisasjoner som er medlem av ITUC, og fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer. ITUC har fast møterett i en rekke viktige organisasjoner som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og flere FN-organisasjoner, og forsvarer arbeidstakernes rettigheter i disse.

På europeisk nivå har man Den Europeiske Samorganisasjon (European Trade Union Confederation – ETUC). Også her er kun hovedorganisasjonen med og fra Norge YS, Unio og LO. ETUC representerer 45 millioner medlemmer, har 93 medlemsorganisasjoner som dekker 41 europeiske land. ETUC arbeider særlig opp mot EU-systemet og ettersom mange av EUs vedtak blir gyldige i Norge gjennom EØS-avtalen er dette en svært viktig kanal for innflytelse for norske arbeidstakere.

Og på nordisk nivå har man en lignende institusjon med Nordens Faglige Samorganisasjon (NSF). NFS representerer over 8 millioner arbeidstakere i Norges gjennom side 15 medlemsorganisasjoner, hvor YS er med sammen med Unio og LO.

Oppsummering: hovedorganisasjonene er viktige og nødvendige

Fagforeningsarbeid handler om å stå sammen. Jo flere man er som står samlet, jo mer tyngde har man når man forhandler med arbeidsgivere og myndigheter. Men det er ikke bare størrelse som er avgjørende. Hovedorganisasjonene har også en bredde blant sine medlemmer som er viktig.

Det at man representerer mange ulike yrkesgrupper gjør at man får en naturlig autoritet og kunnskap om hele bredden i arbeidslivet. Og dermed kan hovedorganisasjonene oppfylle det som er deres hovedformål, nemlig skape et tryggere arbeidsliv der folk får ei skikkelig lønn.