Fakta om IA-avtalen 2025-2028: Fornyet og forsterket

Bakgrunn  

Den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001. Partene i avtalen er Regjeringen sammen med arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, KS, Spekter og arbeidstakerorganisasjonene YS, LO, Unio og Akademikerne. 

Sykefraværet er fortsatt høyt i Norge, og det har dessverre økt de siste årene. Målet i forrige IA-avtale var å redusere det totale sykefraværet på årsbasis fra 5,7 til 5,1 prosent, men i stedet har det økt til 6,8 prosent for 2024, dvs. på nivået fra svineinfluensaen i 2009. Det er de lengre fraværene som bidrar mest til økningen, og det har vært en markant økning i fraværet grunnet psykiske lidelser, særlig i de yngre aldersgruppene. Samtidig vet vi ennå ikke nok om hvilken betydning «long covid» og andre ettervirkninger etter koronapandemien har for det økte fraværet. 

Høyt sykefravær har store kostnader for virksomhetene og samfunnet, både i form av direkte kostnader, produksjonstap, og knapphet og press på kompetent arbeidskraft. For den enkelte betyr lange sykefravær økt sannsynlighet for å falle varig ut av arbeidslivet. Norge trenger all tilgjengelig arbeidskraft i årene som kommer. 

Hva er hovedinnholdet i avtalen?

Trepartssamarbeidet er viktig for i fellesskap å komme fram til virksomme tiltak rettet mot arbeidsplassen og oppfølging av sykmeldte. IA-avtalen inneholder en konkretisering av disse innsatsene, samtidig som den tydeliggjør hvilke forpliktelser partene påtar seg og hvordan samarbeidet skal skje. 

Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene forplikter seg til å følge opp avtalen og tilrettelegge for aktivitet som støtter opp under avtalen i sine organisasjoner og blant sine medlemmer. Organisasjonene skal bidra til at deres medlemmer jobber godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall på den enkelte arbeidsplass. Det inkluderer tiltak for at flere eldre skal kunne stå lenger i jobb. Myndighetene forplikter seg til å stille med ressurser og virkemidler som støtter opp under dette arbeidet. 

Partene understreker at sykefravær er sammensatt og at det er mange faktorer som påvirker utviklingen. En stor del av fraværet er ikke arbeidsrelatert. Å redusere sykefraværet og frafall fra arbeidslivet krever derfor en samtidig innsats på flere sektorområder, særlig arbeid, helse og utdanning. Partene oppfordrer myndighetene til å styrke samhandlingen mellom tjenestene i disse sektorene.  

Samtidig fremhever partene at innsatsen på den enkelte arbeidsplass er sentral for å få ned sykefraværet, enten årsaken til helseplagene er arbeidsrelaterte eller ikke. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, god ledelse og tilrettelegging, dialog om arbeidsmuligheter og aktiv medvirkning kan bidra til færre og kortere sykefravær.  

Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik. Partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. 

Partene i avtalen har forpliktet seg til å

• forsterke den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen, gjennom eksisterende og nye bransjeprogram, arbeidsmiljøsatsingen i regi av Arbeidstilsynet og STAMI og Nav Arbeidslivssenter   

• bedre sykefraværsoppfølgingen, blant annet gjennom økt etterlevelse av pliktene i regelverket fra alle aktører

• bidra til forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass gjennom økt informasjon- og opplæringsaktivitet rettet mot virksomhetene, og 

• øke kunnskapen om sykefravær, frafall og virkningsfulle tiltak for få ned fraværet.  

Forsterke den forebyggende innsatsen og arbeidsmiljøarbeidet

Et godt arbeidsmiljø er viktig både for virksomhetenes resultater, og for å inkludere flere i arbeidslivet og forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. De fleste arbeidstakere i Norge jobber under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Mer enn én av tre sysselsatte med sykefravær lengre enn 14 dager rapporterte likevel at fraværet helt eller delvis skyldtes arbeidsrelaterte helseproblemer i 2022, og om lag én av fem av sysselsatte oppgir arbeidsrelaterte psykiske plager. Partene er enige om at styrkingen av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene i forrige avtale har vært riktig, og at dette arbeidet må intensiveres. Psykososiale arbeidsfaktorer har stor betydning for blant annet psykiske plager. God forebygging og tilrettelegging som tar hensyn til både livsfase, alder og helse kan også bidra til en reduksjon i sykefravær som ikke er arbeidsrelatert.  

Tiltak:

• Arbeidsmiljøsatsingen skal intensiveres for at flere skal ta verktøyene i bruk, ved at partene i arbeidslivet forplikter seg til å spre kunnskap om arbeidsmiljøportalen og virkemidlene i satsingen til sine medlemmer. Portalen og verktøyene skal gjøres enkle å ta i bruk for små og mellomstore virksomheter. 

• Eksisterende bransjeprogram skal formidle og spre aktivitet, tiltak og verktøy for bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær til resten av sin bransje. Det tas sikte på å opprette enkelte nye bransjeprogram innenfor det utvalg av aktuelle bransjer som er kartlagt av STAMI. Det tas sikte på å avklare nye bransjeprogrammer våren 2025. Bransjeprogrammene skal sette egne mål for reduksjon i sykefravær.  

• Myndighetene skal tydeliggjøre hvilken bistand virksomhetene kan få fra Nav og Nav Arbeidslivssenter. Virksomheter med potensiale for reduksjon i sykefravær og som er motiverte og forplikter seg til å gjøre en egeninnsats skal kunne gis systematisk oppfølging i en avgrenset periode. 

 Her kan du lese mer om arbeidsmiljøressursene: 

• Idébanken har nyttig informasjon om IA-avtalen, arbeidsmiljø og sykefravær. 

• Arbeidsmiljøportalen samler informasjon fra de statlige organene Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet, Nav og STAMI om arbeidsmiljø. 

• STAMI NOA tilbyr fakta om arbeidsmiljø og helse, mens STAMIs «En bra dag på jobb» er et konkret verktøy for å jobbe forebyggende på den enkelte arbeidsplassen. 

• Arbeidstilsynets «Arbeidsmiljøhjelpen» er et annet nyttig verktøy for å gjennomføre gode prosesser internt i virksomheten. 

Intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen

Dagens modell for sykefraværsoppfølging gir klare plikter og rettigheter på bestemte tidspunkter i oppfølgingsløpet for arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV og sykmelder. Dette bidrar til forutsigbarhet i oppfølgingen.  

Partene mener likevel at det er rom for bedre etterlevelse av forpliktelsene, og at det er behov for tiltak for økt innsats fra alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen. Partene mener dette vil bidra til å redusere sykefraværet.  

Partene er enige om at arbeidsgivers forebyggingsansvar og tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt må tydeliggjøres. Partene er også enige om at oppfølgingsressursene i NAV må målrettes bedre, at NAV må gi mer aktiv veiledning og informasjon om sykefraværsoppfølging, og at sykmelders portvaktrolle og arbeid med å gjøre gode vurderinger av den sykmeldtes muligheter for å være helt eller delvis i jobb må styrkes. Partene mener at det er sentralt å bedre informasjonsdelingen mellom aktørene, da god og koordinert oppfølging forutsetter at aktørene har informasjonen de trenger på rett tidspunkt. 

Tiltak

Avtalepartene skal:

• etablere et samarbeidsprosjekt i 2025 med Legeforeningen om «Bærekraft på legekontoret og sykmelding», som skal styrke fastlegens rolle i sykefraværsarbeidet, og øke helsekompetansen i befolkningen.  

• Vurdere å igangsette en holdningskampanje for å bevisstgjøre befolkningen om blant annet vilkårene for sykepenger, pliktene og rettighetene ved sykefravær. Dette må ses i sammenheng med prosjektet «Bærekraft på legekontoret og sykmelding». 

Myndighetene skal, i samarbeid med partene i arbeidslivet:

• igangsette et forprosjekt våren 2025 knyttet til et digitalt samhandlingsrom for enklere og bedre informasjonsdeling mellom alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen.  

• igangsette et arbeid våren 2025 for å tydeliggjøre tilretteleggingsplikten og vurdere hvordan den eventuelt kan forsterkes, inkludert behovet for å utarbeide en veileder.  

• utvikle konkret informasjon og veiledning fra NAV til arbeidsgivere og arbeidstakere om rettigheter og plikter, virksomhets- og diagnosespesifikke tilretteleggingstiltak og håndtering av vanskelige sykefraværssaker. 

• vurdere å igangsette et forsøk med forsterket oppfølging fra NAV av sykmeldte med uklare jobbutsikter, med særlig vekt på karriereveiledning.  

• gjøre NAVs ordning med tilskudd til ekspertbistand bedre kjent og enklere å ta i bruk, for at ordningen i større grad skal støtte oppunder oppfølgingen av sykmeldte på arbeidsplassen.  

Myndighetene skal, i dialog med partene i arbeidslivet:

• igangsette et lovarbeid våren 2025 for å presisere, og vurdere å forsterke, medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykmeldte som omfatter at:  

• medvirkningsplikten gjelder fra første dag, at den innebærer en plikt til å opplyse tidlig i sykefraværet om forventet varighet på fraværet, restarbeidsevne og bistandsbehov for å komme tilbake i jobb, og at den kan innebære plikt til midlertidig å utføre annet arbeid enn det som framgår av arbeidsavtalen.  

• aktivitetsplikten innebærer å prøve ut tilretteleggingstiltak som arbeidsgiver eller NAV foreslår og selv å foreslå konkrete tilretteleggingstiltak, og at den sykmeldte skal være i aktivitet ved f.eks. å delta fysisk eller digitalt i møter og svare på enkle spørsmål fra kollegaer og ledere, med mindre helsetilstanden klart er til hinder for det.  

• igangsette et lovarbeid våren 2025 for en mer behovsrettet sykefraværsoppfølging fra NAV, med prioritering av sykmeldte og arbeidsgivere etter behov. Sentralt er tidligere dialog mellom aktørene, individuell veiledning og bruk av arbeidsmarkedstiltak, herunder vurdere behov for justeringer i ordningen friskmelding til arbeidsformidling. Sykmelders rolle i identifiseringen av sykmeldte med behov for oppfølging skal vurderes.  

Partene i arbeidslivet skal:

• bidra til at tillitsvalgte, sammen med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, deltar aktivt i utviklingen av rutiner for sykefraværsoppfølging på arbeidsplassen. 

• bidra til at virksomhetene i større grad bruker bedriftshelsetjenesten aktivt i forebyggings- og oppfølgingsarbeidet, herunder i utvikling av rutiner for sykefraværsoppfølging og ved behov for individuell tilrettelegging. 

Forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass

De overordnede tiltakene har begrenset effekt om de ikke følges opp på den enkelte arbeidsplassen. Den viktigste innsatsen for å få ned sykefraværet og hindre frafall gjøres av ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte på den enkelte virksomhet. Partene er enige om det må satses mer på formidling av informasjon om avtalen og virkemidlene i denne.  

Partene skal bidra til at partene lokalt følger opp avtalen og tar i bruk avtalens virkemidler, med sikte på en sterkere lokal forankring av IA-arbeidet i den enkelte virksomhet.  

Tiltak:

• Partene i arbeidslivet skal sørge for informasjon og kunnskapsformidling til sine medlemmer om betydningen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, riktig og aktiv sykefraværsoppfølging og lokalt partssamarbeid. Dette innebærer også å intensivere informasjons- og opplæringsarbeidet om enkeltvirkemidler og IA-arbeidet i den enkelte virksomhet generelt, for å motivere til innsats. 

• Myndighetene skal, i samarbeid med partene, gjøre kunnskap og verktøy mer tilgjengelig for virksomhetene ved å videreutvikle Idébanken som en samlende informasjons- og veiledningskanal. 

• I bransjer hvor det er bransjeprogram skal disse benyttes til lokal forankring av IA-arbeidet. 

Øke kunnskapen om sykefravær og frafall

Partene er enige om at det er behov for mer kunnskap om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Partene vil våren 2025 igangsette et arbeid med å innhente kunnskap om årsaker til utviklingen i sykefraværet, inkludert sykefravær som skyldes lettere psykiske lidelser særlig blant yngre arbeidstakere, og behovet for nye tiltak.  

Arbeidet skal blant annet belyse: 

• endringer i innretningen av sykepengeordningen både for arbeidsgiver og arbeidstaker, som kan bidra til å endre atferd og få ned sykefraværet, inkludert forskyving av arbeidsgivers finansieringsansvar i retning langtidsfravær.   

• effekter av tiltak på sykefravær, inntekter/utgifter for arbeidstakere og arbeidsgivere samlet, for ulike sosiale grupper og virksomheter, samt eventuelt behov for avbøtende tiltak og forholdet til andre trygdeordninger. 

• sammenhengen mellom sykefravær, sykefraværsoppfølging og trygdesystemene i andre sammenlignbare land. 

• sammenhengene mellom sykefravær og forhold på jobben, herunder hvordan arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om tilrettelegging og aktivitet til tross for helseproblemer, og for øvrig arbeider med å begrense fravær ved sykdom.  

Kunnskapsinnhentingen skal blant annet bygge videre på Sysselsettingsutvalgets anbefalinger. 

Hva har YS ment i sykelønnsdebatten?

Gjennom forhandlingsperioden har det vært mye støy i media om hvem som har ment hva om sykelønn og IA-avtalen. Arbeidsgivere og arbeidstakere har tidvis stått langt fra hverandre, i tillegg til at det har vært gitt et inntrykk av at det er store uenigheter mellom arbeidstakerorganisasjonene om sykelønnen. Det siste stemmer ikke. 

I forhandlingene om den nye IA-avtalen var YS villige til å diskutere det meste, så lenge det var kunnskapsbasert og ikke ville ramme sosialt skjevt. YS har hele tiden vært tydelige på at dagens sykelønnsordning er god og rettferdig, og at den ikke bør svekkes. Det å ha god helse er en ressurs som er ujevnt fordelt i befolkningen. De som har de tyngste jobbene har også flere helseproblemer og mer sykefravær. 

Det hersker ingen tvil om at karensdager og økonomiske kutt i sykelønnen vil ramme sosialt skjevt. Store arbeidstakergrupper har ikke muligheten til hjemmekontor når formen er dårlig. Jobber du som bussjåfør, på oljeplattform, i barnehage eller i helsevesenet, står valget mellom nærvær eller fravær. Og hvis fraværet skal straffes økonomisk, vil det gå hardest utover alle de som viste seg å være uunnværlige da pandemien rammet oss.  

YS slutter helhjertet opp om dagens sykelønnsordning, og vil ikke akseptere svekkelser i ytelsene overfor arbeidstakerne.