Priser og lønninger

Prisene på konsumvarer ble 3,1 prosent høyere i 2025 enn de var i 2024. Dette tilsvarer om lag prisveksten fra 2023 til 2024, men er vesentlig lavere enn prisveksten de to årene før det igjen. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i gjennomsnittlig årslønn for alle lønnsmottakere på 5,0 prosent fra 2024 til 2025, og det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har beregnet lønnsveksten i de store forhandlingsområdene til 4,8 prosent. Det var altså god reallønnsvekst også i 2025.

Oppdatert 13. februar 2026

Prisveksten holder seg høyere enn inflasjonsmålet

Veksten i konsumprisene (KPI) fra januar 2025 til januar 2026 var på 3,6 prosent. Den underliggende 12-måneders prisveksten (KPI-JAE, justert for energipriser og avgifter) var på 3,4 prosent i samme periode.

Samlet sett fra 2024 til 2025 har veksten i konsumprisene vært på litt under 3,1 prosent. Prisveksten har vært spesielt sterk på mat og alkoholfrie drikkevarer og forsikringer, mens prisene på klær og sko har gått ned.

Sterkere lønnsvekst enn anslått i fontfagsoppgjøret

Prisveksten i 2025 ble høyere enn anslått av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) før oppgjøret i 2025. Siden lønnsveksten også ble høyere enn anslått ved oppgjøret, ble det likevel en god reallønnsutvikling i 2025: Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn for alle lønnsmottakere var 5,0 prosent i 2025, og TBU har beregnet lønnsveksten i de store forhandlingsområdene samlet til 4,8 prosent. Figuren under illusterer lønnsutviklingen i de store tariffområdene.

I 2025 ble den faktiske lønnsutviklingen i industrien hele 0,7 prosentpoeng høyere enn lønnsutviklingen slik den ble anslått i frontfagsoppgjøret (frontfagsramma). Det skyldes blant annet økt bruk av skiftarbeid og uregelmessige tillegg i deler av industrien med høy aktivitet, og at antallet industrifunksjonærer vokste mer enn antallet industriarbeidere, noe som trakk gjennomsnittslønnen i sektoren opp.

Ser vi på lønnsutviklingen over tid, ser vi imidlertid ikke tendenser til systematiske avvik mellom frontfagsramma og lønnsveksten i industrien. Dette er illustrert i Figur 3 som viser lønnsutviklingen i sektorene i et tiårsperspektiv. Over tid ligger lønnsutvikling i industrien tett på ramma, og det er ikke tendens til at industrien har høyere lønnsvekst enn andre sektorer.

Rentene skal noe ned, men langsommere enn tidligere antatt

Norges bank setter sentralbankrenta for å oppnå en lav og stabil inflasjon på nær 2 prosent over tid. Rentesettingen skal også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Inflasjonen ligger fortsatt høyere enn Norges banks langsiktige mål. BNP-veksten var noe lavere i tredje kvartal enn det Norges bank hadde forventet, og vi så tegn til mindre press i økonomien. Samtidig var den samlede prisveksten (KPI) noe høyere enn antatt. Norges bank responderte i desember på dette med å la styringsrenten ligge fast på 4 prosent, og å la anslagene på renteutviklingen framover være mer eller mindre uendret fra anslagene de lagde i septemer.

Veksten i fastlands-BNP i fjerde kvartal 2025 og inflasjonstallene fra januar som viste 3,4 prosent underliggende prisvekst er høyere enn det Norges bank har forventet. Det taler i seg selv for at sentralbanken kan utsette planlagte rentenedsettelser noe. Noe lavere press i arbiedsmarkedet kan trekke i motsatt retning.