Priser og lønninger

Prisveksten vil holde seg høy framover. Delvis skyldes dette at krigen i Midtøsten har gitt økte eneripriser, som igjen gjør det dyrere både å produsere og transportere varer i Norge og hos våre handelspartere. Som en respons på utsiktene til høyere inflasjon har sentralbanken avlyst den planlagte rentenedgangen, og heller hevet renta. Dette vil i seg selv bidra til å dempe aktiviteten i norsk økonomi, og har aktualisert debatten om sentralbankens mandat, og hvor mye hensyn den bør ta til arbeidsmarked og produksjon versus inflasjon når renta bestemmes.

Til tross for utsikter til høyere inflasjon: Lønnsoppgjøret i år var godt. Det landet på 4,4 prosent og det ligger fortsatt an til reallønnsvekst i 2026.

Oppdatert 13. mai 2026

Prisveksten holder seg høyere enn inflasjonsmålet

Veksten i konsumprisene (KPI) fra april 2025 til april 2026 var på 3,4 prosent. Den underliggende 12-måneders prisveksten (KPI-JAE, justert for energipriser og avgifter) var på 3,2 prosent i samme periode. Dette er noe lavere enn det  Norges bank har forventet i andre kvartal i år. Prisvekst på mat bidro til å holde prisveksten oppe i april, etter at påsketilbud trakk prisene ned måneden før, mens lavere pris på drivstoff og strøm bidro til å dempe prisveksten i april, i følge Satistisk sentralbyrå.

Samlet sett fra 2024 til 2025 har veksten i konsumprisene vært på litt under 3,1 prosent. Prisveksten har vært spesielt sterk på mat og alkoholfrie drikkevarer og forsikringer, mens prisene på klær og sko har gått ned.

Som grunnlag for lønnsoppgjøret i 2026 lå Teknisk beregningsutvalgs inflasjonsprognose på 3,2 prosent til grunn. Det er utfordrende å spå hvordan prisene vil utvikle seg framover, og mye vil avhenge av hvor lang og omfattende krigen i Midtøsten blir. I forslaget til RNB som ble lagt fram 12. mai har regjeringen anslått prisveksten i 2026 til 3,5 prosent.

Sterkere lønnsvekst i 2025 enn anslått i fontfagsoppgjøret

Prisveksten i 2025 ble høyere enn anslått av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) før oppgjøret i 2025. Siden lønnsveksten også ble høyere enn anslått ved oppgjøret, ble det likevel en god reallønnsutvikling i 2025: Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn for alle lønnsmottakere var 4,9 prosent i 2025, og TBU har beregnet lønnsveksten i de store forhandlingsområdene samlet til 4,7 prosent. Figuren under illusterer lønnsutviklingen i de store tariffområdene.

I 2025 ble den faktiske lønnsutviklingen i industrien hele 0,8 prosentpoeng høyere enn lønnsutviklingen slik den ble anslått i frontfagsoppgjøret (frontfagsramma). Det skyldes blant annet økt bruk av skiftarbeid og uregelmessige tillegg i deler av industrien med høy aktivitet, og at antallet industrifunksjonærer vokste mer enn antallet industriarbeidere, noe som trakk gjennomsnittslønnen i sektoren opp.

Ser vi på lønnsutviklingen over tid, ser vi imidlertid ikke tendenser til systematiske avvik mellom frontfagsramma og lønnsveksten i industrien. Dette er illustrert i Figur 3 som viser lønnsutviklingen i sektorene i et tiårsperspektiv. Over tid ligger lønnsutvikling i industrien tett på ramma, og det er ikke tendens til at industrien har høyere lønnsvekst enn andre sektorer.

Figur 3: Lønnsutviklingen fra 2015 til 2025 i de store tariffområdene. Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026 NOU 2026:5, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Rentene øker igjen

Norges bank setter sentralbankrenta for å oppnå en lav og stabil inflasjon på nær 2 prosent over tid. Rentesettingen skal også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Inflasjonen ligger fortsatt høyere enn Norges banks langsiktige mål.

Krigen i Midtøsten har ført til økte energipriser. Det gir økte priser på strøm og drivstoff, men påvirker også den underliggende inflasjonen ved at det blir dyrere å produsere og transportere varer både her i Norge og hos handelspartnerne våre. Norges bank besluttet 7. mai å heve sentralbanksrenta fra 4,00 til 4,25 prosent, og har signalisert muligheten for ytterligere en økning i løpet av av året, for å holde inflasjonen i sjakk. Dette til tross for at det er mindre press i arbeidsmarkedet nå enn tidligre. Blant arbeidsgivere i Norges banks regionale nettverk er det nå færre enn for et halvt år siden som rapporterer om utfordringer med å skaffe arbeidskraft.