Priser og lønninger

Prisveksten har vært relativt høy de siste årene, og den videre utviklingen er usikker. Delvis skyldes dette at krigen i Midtøsten har gitt økte eneripriser, som igjen kan gjøre det dyrere både å produsere og transportere varer i Norge og hos våre handelspartere. Som en respons på utsiktene til høyere inflasjon har sentralbanken avlyst den planlagte rentenedgangen, og heller hevet renta, og signalisert at det også kan bli nødvendig å heve renta ytterligere. Gjennom sommeren har prisveksten imidlertid vært noe lavere enn forventet. Sentralbanken valgte å holde styringsrenta uendret i rentemøtet 13. august, men vil ikke avlyse ytterligere renteøkninger denne høsten.

Til tross for utsikter til høyere inflasjon: Lønnsoppgjøret i år var godt. Det landet på 4,4 prosent og det ligger fortsatt an til reallønnsvekst i 2026.

Oppdatert 14. august 2026

Prisveksten holder seg høyere enn inflasjonsmålet

Veksten i konsumprisene (KPI) fra juli 2025 til juli 2026 var på 3, prosent. Den underliggende 12-måneders prisveksten (KPI-JAE, justert for energipriser og avgifter) var på 2,7 prosent i samme periode.

I følge Statistisk sentralbyrå bidro matvarene  til svekket prisvekst den siste måneden. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med kun 1,1 prosent de siste 12 månedene. I en lang peride har matprisene vokst vesentlig raskere enn andre priser, så utviklingen i matprisene ser ut til å ha dempet seg betydelig.  Prisutviklingen på båt-, fly- og pakkereiser trakk den samlede prisveksten opp.

Så langt i 2026 har samlet prisvekst vært på 3,2 prosent, sammenliknet med tilsvarende måneder i 2025. Dette er på linje med Teknisk beregningsutvalgs inflasjonsprognose som lå til grunn for lønnsoppgjøret. Det er utfordrende å spå hvordan prisene vil utvikle seg framover, og mye vil avhenge av hvor lang og omfattende krigen i Midtøsten blir. I forslaget til RNB som ble lagt fram 12. mai har regjeringen anslått prisveksten i 2026 til 3,5 prosent. Statistisk sentralbyrå og Norges banks nyeste prognoser, publisert henholdsvis 15. og 18. juni, anslår en prisvekst på 3,2 prosent, altså likt anslaget fra Teknisk beregningsutvalg.

Sterkere lønnsvekst i 2025 enn anslått i fontfagsoppgjøret

Prisveksten i 2025 ble høyere enn anslått av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) før oppgjøret i 2025. Siden lønnsveksten også ble høyere enn anslått ved oppgjøret, ble det likevel en god reallønnsutvikling i 2025: Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn for alle lønnsmottakere var 4,9 prosent i 2025, og TBU har beregnet lønnsveksten i de store forhandlingsområdene samlet til 4,7 prosent. Figuren under illusterer lønnsutviklingen i de store tariffområdene.

I 2025 ble den faktiske lønnsutviklingen i industrien hele 0,8 prosentpoeng høyere enn lønnsutviklingen slik den ble anslått i frontfagsoppgjøret (frontfagsramma). Det skyldes blant annet økt bruk av skiftarbeid og uregelmessige tillegg i deler av industrien med høy aktivitet, og at antallet industrifunksjonærer vokste mer enn antallet industriarbeidere, noe som trakk gjennomsnittslønnen i sektoren opp.

Ser vi på lønnsutviklingen over tid, ser vi imidlertid ikke tendenser til systematiske avvik mellom frontfagsramma og lønnsveksten i industrien. Dette er illustrert i Figur 3 som viser lønnsutviklingen i sektorene i et tiårsperspektiv. Over tid ligger lønnsutvikling i industrien tett på ramma, og det er ikke tendens til at industrien har høyere lønnsvekst enn andre sektorer.

Figur 3: Lønnsutviklingen fra 2015 til 2025 i de store tariffområdene. Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026 NOU 2026:5, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Rentene øker igjen

Norges bank setter sentralbankrenta for å oppnå en lav og stabil inflasjon på nær 2 prosent over tid. Rentesettingen skal også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Inflasjonen ligger fortsatt høyere enn Norges banks langsiktige mål.

Krigen i Midtøsten har ført til økte energipriser. Det gir økte priser på strøm og drivstoff, men påvirker også den underliggende inflasjonen ved at det blir dyrere å produsere og transportere varer både her i Norge og hos handelspartnerne våre. Norges bank besluttet 7. mai å heve sentralbanksrenta fra 4,00 til 4,25 prosent. Denta har vært uendret siden da, blant annet på grunn av lavere inflasjon enn ventet nå i sommer. Sentralbanken holder likevel muligheten for ytterligere en økning i løpet av av året åpen, for å holde inflasjonen i sjakk.