International Labour Organization

ILO er det eneste trepartssammensatte organet i FN. Det betyr at både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere er representert i ILO. Sammen skal de tre partene fremme rettigheter i arbeidslivet, jobbe for anstendige jobbmuligheter for alle, forbedre den sosiale beskyttelsen og styrke dialogen om arbeidslivsrelaterte spørsmål.

Det unike med ILO er at organisasjonen kan vedta konvensjoner som partene forplikter seg til å etterleve. ILO har for eksempel vedtatt konvensjoner om barnearbeid, organisasjonsfrihet, forbud mot diskriminering i arbeidslivet og forbud mot tvangsarbeid.

Når et land ratifiserer en konvensjon forplikter landet seg til å etterleve innholdet i konvensjonene, samtidig som landet aksepterer at ILO overvåker etterlevelsen gjennom sitt kontrollsystem. Når grunnleggende rettigheter i arbeidslivet brytes vises det gjerne til at forholdene, eller det som gjøres, er i strid med ILO-konvensjoner. Ettersom konvensjonen er forhandlet fram og avtalt mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, har disse høy legitimitet.

De alvorligste bruddene på ILO-konvensjoner behandles på den årlige ILO-konferansen. Konferansen, som avholdes i Genève samler representanter fra hele verden for å forhandle frem og overvåke etterlevelse av konvensjoner som skal sette standarder for arbeidslivet. På konferansen vedtas også anbefalinger og veiledninger knyttet til aktuelle konvensjoner og utviklingstrekk i arbeidslivet.

I Norge har vi en egen ILO-komite som er sammensatt av representanter fra myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Komiteens viktigste oppgave er å drøfte saker som følger av Norges medlemskap i ILO, herunder forberede den årlige ILO-konferansen i Genève. Forberedelser til ILO-konferansen skjer også partsvis, dvs. på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, på nordisk nivå.

Fakta om ILO

• Opprettet i 1919
• Organiserer både stater, arbeidsgivere og arbeidstakere i 187 land
• Hovedkontor i Genève