Gå til hovedinnhold
Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 
– Høyere prisvekst betyr også høyere lønnsvekst hvis vi skal beholde kjøpekraft, forklarer Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Lønn og tariff

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden. 

I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.

Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.

Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.

Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor

Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.

Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.

Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.

Krig og økte energipriser virker inn

Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.

Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.

En sterkere krone drar i motsatt retning

En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.

Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.

Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.

Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.