Gå til hovedinnhold
YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

Mandag overleverte YS-forbundet Parat sine krav til Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling vil stå sentralt. Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, varsler tøffe forhandlinger.

Mandag 23. mars startet årets viktigste lønnsforhandling Som en del av frontfaget legger Parat premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at medlemmene i år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune.

Vil ha høye sentrale kronetillegg

Vi vil kreve at en betydelig del av årets oppgjør gis i form av sentrale kronetillegg. Utover dette, tillegg til lavlønnsgrupper og grupper om har mindre mulighet for å ta ut lønnstillegg lokalt. For Industrioverenskomsten gjelder det området bekledning og tekstil (Teko), mens det i påfølgende forhandlinger vil gjelde andre lavlønnsgrupper.

– Vi ser at forskjellene øker. Derfor krever vi høyere sentrale kronetillegg og særskilte tillegg for lavlønte. Vi vet at dette motvirke lavlønn og fremmer likelønn i praksis, sier Aune.

Krav om full lønn under sykdom

Et av de viktigste kravene utenom selve lønnskravet, handler om økonomisk trygghet ved sykdom. Parat krever at alle arbeidsgivere skal ha en plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for få lønn når de blir syke. Nav bruker for lang tid til å behandle krav om sykepenger, noe som gjør at arbeidsgiverne må bidra i større grad enn i dag for å sikre ansatte forutsigbarhet i sårbare perioder i livet. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet for ansatte, understreker forhandlingslederen.

Kompetanse som nøkkel for fremtidens industri

Utover de økonomiske kravene, vil enigheten fra 2024 om opprettelsen av Industriens Kompetansefond bli fulgt opp. Ordningen er kun inne i sitt andre år og det er for tidlige til å foreta noen større evaluering, men det er fortsatt viktig at ansatte må få reelle muligheter til faglig påfyll.
– Kompetanseutvikling er avgjørende for både den enkelte ansatte og bedriftenes overlevelsesevne. Ved dette oppgjøret må det avklares hvordan den del av ordningen som ikke skal dekkes av staten, skal finansieres, sier Aune.

Frontfagets betydning

Resultatet av forhandlingene mellom Parat/Fellesforbundet og Norsk Industri danner rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi er bevisste på vårt ansvar som en del av frontfaget. Ved å sikre en balansert, men tydelig reallønnsvekst, legger vi fundamentet for stabilitet i norsk økonomi samtidig som vi ivaretar kjøpekraften til norske arbeidstakere, sier Kjell Morten Aune.

Frist for å komme til enighet er førstkommende torsdag 26. mars. Parat forhandler Industrioverenskomsten med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet.