Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave
I dag la helseminister Jan Christian Vestre fram regjeringens “Helsepersonellplan 2040”. Planen stadfester at Norge vil mangle 42 000 helsepersonell i 2040, og lanserer over 150 tiltak for å tette gapet.
Netsleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, er positiv til mange av forslagene som i dag ble presentert. Hun er særlig glad for at Vestre tydelig erkjente at vi ikke kan “utdanne oss ut av” helsepersonellkrisa.
Å øke rekrutteringen til jobber som “alle vet” er krevende, preget av deltid, med dårlige utviklingsmuligheter, er som å fylle mer vann i en bøtte med hull i. Jeg er glad for at helseministeren nå legger hovedfokuset på de som allerede jobber i tjenestene. Her er det arbeidsforhold, oppgavedeling og kompetanse som må spille hovedrollen. Da vil tiltakene for å øke rekrutteringen også fungere bedre, sier Thorkildsen
Hun understreker at YS vil sette seg godt inn i alle forslagene, og videre bidra aktivt til oppfølgingen gjennom partssamarbeidet.
Her er det mange store, hårete mål. Vi i arbeidslivets parter har beina godt plantet på bakken, og står klare til å bidra til at tiltakene settes ut i livet på en måte som fungerer med virkeligheten ute i virksomhetene.
Satser mer på kompetanse og oppgavedeling
I dag bruker mange helsepersonell mye arbeidstid på oppgaver som ikke krever deres kompetansenivå. Regjeringens estimater peker på sykepleiere og helsefagarbeidere som gruppene der potensialet for frigjøring av tid er aller størst.
Vi må ha rett folk på rett sted. Vi er positive til at man nå vil se mer systematisk og overordnet på hvordan oppgavene fordeles. Så er det viktig at vi i partene som kjenner terrenget best er med hele veien, slik at vi ikke skaper nye barrierer i prosessen, sier Thorkildsen.
Hun er også positiv til at man vil satse mer på kompetansetilbudene på VGS og fagbrev-nivå, og utvikle nye spesialiseringer på fagskolenivå.
Dette er ansatte som ofte får lite tilbud om kompetanseutvikling og påfyll. Hvis man lykkes med å bygge ut tilbudet til dem vil vi gjøre jobbene mer attraktive å stå i over tid.
– Arbeidstid er partenes ansvar
Statsråd Vestre pekte at andelen som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren utgjør det aller største ubrukte potensialet for arbeidskraft innen helse og omsorg. Regjeringens beregninger anslår at halve bemanningsunderskuddet kan tas inn ved at alle som jobber deltid får økt sin stilling med i snitt 10%. Samtidig fremmes det en rekke forslag som åpner for å endre arbeidstidsordningene.
Her må vi minne om at belastningen i mange av turnusordningene i seg selv er en årsak til at mange velger å jobbe deltid. Jeg skjønner at ministeren er ivrig etter å løse denne floken, men arbeidstidsordningene er partenes ansvar. Det forutsetter jeg at det fortsetter å være.
Hun minner om at effektivisering ikke kommer gjennom å få helsepersonell til å løpe enda fortere eller jobbe flere helger.
Mange løper alt til de stuper, og så står vi igjen med mindre ressurser og kompetanse. Vi blir mer effektive når vi bruker de ressursene vi har bedre, slik at vi bevarer og utvikler dem. Da kan flere få lyst til å være i disse viktige yrkene, sier Thorkildsen.