Nordmenn sier nei til økte lønnsforskjeller, uavhengig av partitilhørighet
Velgere i alle partier mener inntektsforskjellene bør bli mindre, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2026. Også lavtlønte velgere på borgerlig side er for mer sosial utjevning.
Hele 92 prosent av arbeidstakerne som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2026 svarer at de ikke ønsker økte lønnsforskjeller. Nær to av tre mener inntektsforskjellene bør bli mindre.
Arbeidslivsbarometeret for 2026
– Ytterst få av oss ønsker større inntektsforskjeller. Likevel øker de. Det er et stort paradoks. De rikeste blir rikere, samtidig som de med lavest lønn sakker akterut, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.
Langs hele det politiske spekteret er det støtte til mer økonomisk utjevning, men på borgerlig side bestemmer lommeboka. Over halvparten av de Frp-velgerne som tjener under medianen, (700 000 kroner i 2026), vil ha mer økonomisk utjevning. På venstresiden trumfer verdiene lønna. Her vil et stort flertall av alle inntektsgrupper ha mer utjevning.
– Vi i fagbevegelsen har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til de lavest lønnede gjennom forhandlingssystemet, men Stortinget og Regjeringen må på sin side ta et ansvar for å bremse forskjellene. Det kan de gjøre både gjennom skattesystemet og ved å bremse lederlønningene, mener Skjæggerud.
Utdanning slår lønn, viser YS Arbeidslivsbarometer. Høytlønte med høy utdanning er mer for utjevning enn høytlønte med lav utdanning.
Unges oppslutning om sosial utjevning faller. Unge under 30 år var i 2018 den gruppen med høyest andel for utjevning, mens de i år skårer lavest av alle aldersgrupper.
– Takket være lønnsstrukturen har vi forholdsvis få fattige i Norge. Små inntektsforskjeller er viktig for velferdsmodellen vår. Det er dette som gir de fleste en lønn å leve av og bred støtte for skattefinansierte velferdsordninger, minner YS-lederen om.
– Uten å foregripe høringsrunden på Skattekommisjonens arbeid, støtter YS forslag som innebærer å bruke økte skatteinntekter på forbruk til brede lettelser i skatt på arbeid og trygd. Det vil styrke arbeidsinsentivene. Vi er kritiske til skatteendringer som reduserer de rikestes bidrag til fellesskapet, sier Skjæggerud.
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund). Undersøkelsen har vært gjennomført årlig siden 2009. I alt 4 475 arbeidstakere har deltatt i årets undersøkelse, gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondent-panel.