Årets lønnsoppgjør er gjennomført - slik ble resultatene

– YS er godt fornøyd med resultatene i alle de sentrale forhandlingsområdene, og med at vi ble enige med arbeidsgiverne uten å ta i bruk streikevåpenet. Slik oppsummerer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vårens tariffoppgjør.

God stemning før lønnsoppgjøret i kommunesektoren startet. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune (t.v.), sammen med lederene for organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Foto: Martin Müller

Alle de sentrale, større lønnsoppgjørene er nå gjennomført. Det vil si de forhandlingene hvor YS eller YS’ sektorer er part. De lokale forhandlingene og andre viktige områder gjenstår.

– YS har oppnådd målene vi satte oss for årets mellomoppgjør. Hovedkravet var reallønnsvekst, at medlemmene skal ha mer i lønnsøkning enn hva vi forventer i prisøkning, sier YS-lederen.

YS oppnådde reallønnsvekst i alle de sentrale oppgjørene

I februar anslo TBU (Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene) en prisøkning på 2,7 prosent i 2025. Ramma for lønnsoppgjørene havnet på 4,4 prosent, noe som innebærer reallønnsvekst.

– Dette er også en lønnsvekst på linje med anslaget fra Norges Bank. Dermed bør det ligge til rette for lavere styringsrente etter hvert, mener Skjæggerud.

Det er såkalte mellom- og hovedoppgjør annet hvert år. I år er mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om kroner og øre, mens neste år skal partene også forhandle om selve innholdet i tariffavtalene.

Hva ble resultatene i de enkelte oppgjørene denne våren?

Lønnsoppgjørene starter alltid med det såkalte frontfaget. Her forhandler YS og LO med NHO på arbeidsgiversiden. Resultatet av disse forhandlingene legger på mange måter lista for alle forhandlingene som følger etter.

Forhandlingene mellom YS og NHO startet i midten av mars, endte på bordet hos Riksmekleren, men bare etter et par timer kom partene til enighet: Et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Den samlede lønnsveksten havnet på 4,4 prosent.

I starten av april kunne YS Spekter signere protokollen med Spekter i de innledende forhandlingene: Et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner.

Neste forhandlingsområde ut var Virke, som organiserer bedrifter innen handelen og tjenestenæringen. På linje med resultatet fra NHO, ble partene enige om et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Ramma for oppgjøret ble 4,4 prosent.

Bare timer før feiringen av 1. mai kunne YS notere seg forhandlingsresultat i to nye områder, ett helt lokalt og ett omfattende og nasjonalt: Oslo kommune og Staten.

YS’ medlemmer i Oslo kommune fikk 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum 20 100 kroner og en ramme på 4,4 prosent.

Forhandlerne i YS Stat oppnådde også en ramme på 4,4 prosent. Her fordeles lønnstilleggene på 25 prosent til generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

I slutten av mai ble siste forhandlingsområde lukket for i år, etter en krevende mekling og med reell fare for streik.

Våre medlemmer tilsluttet YS Kommune er sikret et generelt tillegg på minst 14 500 kroner. Fagarbeiderne får 15 200 kroner i lønnstillegg, mens de med treårig høyskole/universitetsutdanning får fra15 200 til 18 000 kroner. Fra 1. januar neste år får ufaglærte et lønnstillegg på 1 200 kroner og øvrige stillingsgrupper et tillegg på 1 300 kroner.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?