Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon.
Mandag morgen la TBU frem sin foreløpige rapport. Det er tallene her som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene. Rapporten gir oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.
YS-lederen forventer et krevende oppgjør
Slik beregner TBU årslønnsveksten i de ulike områdene
TBU har foreløpig beregnet årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022.
Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022, opplyser TBU.
Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten – Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent.
Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 er foreløpig beregnet til 3,7 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,0 prosent i finanstjenester, 4,0 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,5 prosent i helseforetakene, 4,4 prosent for ansatte i staten og 3,7 prosent for ansatte i kommunene.
Legger frem nytt anslag for prisveksten 13. mars
Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen.
Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.
I prisprognosen er det forutsatt at ordningen med redusert elavgift gjelder i 1. kvartal 2023.
I tråd med regjeringens forslag er det lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene fra 1. september skal basere seg på spotprisen time for time, og at det fra 1. juni blir 90 prosent fradrag på spotpris over 70 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh.
I tråd med gjeldende ordning er det lagt til grunn at satsen er 90 prosent fram til utgangen av mars, og 80 prosent i april og mai.
Lønnsoverhenget beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere
Lønnsoverhenget til 2023 er foreløpig beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere, 2,1 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,0 til 2,2 prosent.
For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,4 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,0 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,1 og 1,7 prosent.
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn uendret fra i fjor
Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2020 til 2021, i hovedsak som følge av sterk vekst i kapitalinntektene. Også sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker.
Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.
Målt med månedslønn for november måned var forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn ifølge SSBs lønnsstatistikk om lag uendret fra 2021 til 2022.
Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn, økte lønnsforskjellen noe.
Regnet på denne måten var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn i november 2022, mot 87,9 prosent i november 2021. Denne økte forskjellen må blant annet ses i sammenheng med at sene oppgjør for 2022, som følge av streik, ikke fanges opp av lønnsstatistikken. Dette berører særlig undervisnings- og barnehageyrker der det jobber mange kvinner.