Har inngått avtale om kunstig intelligens i arbeidslivet
Den norske modellen skal legges til grunn når kunstig intelligens tas i bruk i arbeidslivet. Det har partene i arbeidslivet nå inngått en formell avtale om.
Intensjonsavtalen ble signert 2. oktober. Til stede var både statsminister Jonas Gahr Støre, digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Michaelsen og representanter for hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
– Jeg er fornøyd med at vi har deltatt i utformingen av spillereglene for bruk av KI i arbeidslivet. Da sørger vi for at arbeidstakernes stemme veier tungt i det videre arbeidet. Den muligheten skal vi bruke, lover YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Hvordan KI skal brukes er et felles ansvar
Hvem skal egentlig bestemme hvordan KI brukes på din arbeidsplass? En algoritme, en enkeltbedrift, eller vi sammen?
– Vi er ikke imot bilen, selv om vi krever fartsgrenser, bilbelte og førerkort. På samme måte må vi sette tydelige krav til hvordan KI tas i bruk i arbeidslivet. Tres endringene over hodet på ansatte, svekkes tilliten og med det muligheten til å hente ut gevinstene av KI, sier Skjæggerud.
Nye funn fra en rapport bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at konsekvensene av KI ikke bestemmes av teknologien alene, men av hvordan den tas i bruk.
Ny rapport: KI kan utfordre arbeidsmiljøet
Overkjøres ansatte i prosessen, svekkes tilliten. Mangler de opplæring, svekkes evnen til å bruke verktøyene godt. Begge deler rammer gevinstene.
Medvirkning og kompetanse er derfor ikke bare bra for de ansatte, det er en forutsetning for at virksomhetene faktisk skal lykkes med KI.

Dette er KI-avtalen partene har signert
- Hvem: Regjeringen (ved DFD) og de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet. NHO, KS, Virke og Spekter på arbeidsgiversiden, og LO, Unio, Akademikerne og YS på arbeidstakersiden.
- Hva: En intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i norsk arbeidsliv.
- Varighet: Avtalen løper over fire år.
- Oppfølging: Det opprettes en koordineringsgruppe som skal møtes inntil seks ganger det første året, ledet av digitalisering- og forvaltningsminister Torgeir Michaelsen.
- Dette er en intensjonsavtale: Forpliktelse til å samarbeide om noe. Illustrerer starten på en prosess, der partene forplikter seg til å møtes jevnlig og utvikle felles prinsipper. I dette tilfellet for ansvarlig bruk av KI i arbeidslivet. Det konkrete innholdet skal utvikles i en koordineringsgruppe.
Tre temaer YS vil være opptatt av i det videre KI-arbeidet
YS peker på tre områder partene nå må ta tak i gjennom koordineringsgruppen.
- Overvåking og kontroll: Ansatte skal ikke utsettes for skjult eller uforholdsmessig overvåking. Det er allerede tegn til at KI-verktøy, såkalt bossware, brukes til mer kontroll enn nødvendig.
- Menneskelig ledelse: Algoritmestyrt ledelse skal aldri erstatte menneskelig ledelse. Det skal alltid finnes et menneske som kan stilles til ansvar, og som den ansatte faktisk kan gå til. Uten dette svekkes både rettssikkerheten og tilliten i arbeidsforholdet.
- Reell medvirkning: Tillitsvalgte skal involveres tidlig og reelt, ikke informeres etter at beslutningen allerede er tatt. En fersk kartlegging fra Sintef viser at bare 20 prosent av tillitsvalgte i dag involveres i KI-relaterte prosesser.
Kompetanse er nøkkelen i omstillingen, mener YS
YS mener arbeidsgiver har ansvar for å videreutvikle ansattes kompetanse når teknologi endrer oppgavene.
– Ingen skal presses ut av arbeidslivet fordi de ikke får opplæringen de trenger. Kompetansetiltak må bygges inn i de ordningene som allerede finnes i tariffområdene. Det har avtalepartene forpliktet seg til å bidra til, forklarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Det første møtet i koordineringsgruppen holdes 27. oktober, med mandat, arbeidsform og gjensidige forventninger på agendaen.