Statsbudsjettet for 2027: YS gir full støtte til kutt i inntektsskatten 

YS gir sin fulle støtte til regjeringens forslag om brede kutt i inntektsskatten for alle arbeidstakere.  

– Jeg er glad for at regjeringen endelig har lyttet. Lavere skatt på arbeidsinntekt er en treffsikker måte å gi arbeidstakerne mer penger i lommeboka. Samtidig støtter det opp om arbeidslinja. Dette har vi i YS argumentert for lenge, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

Samtidig påpeker YS-lederen at den sosiale profilen kunne vært bedre. Han mener både personfradraget og trygdeavgiften kan innrettes mer omfordelende enn det regjeringen foreslår.  

– Nå håper vi i YS at et flertall på Stortinget også forstår at brede skattekutt for lave og middels inntekter er fornuftig og være med på og sikre en sosial profil, uttaler YS-lederen.  

Strøm blir dyrere

Regjeringen legger opp til at arbeidstakerne skal sitte igjen med mer av egen inntekt, men samtidig blir forbruk noe dyrere. Elbiler ilegges høyere merverdiavgift, ved at grensen for fritak for moms senkes ytterligere, fra 300 000 til 150 000 kroner.

Regjeringen foreslår også å opprettholde ordningen med Norgespris på strøm, men øker prisen per kwh fra 50 til 56 øre inkludert merverdiavgift.

Prisøkningen på strøm er høyere enn veksten i konsumprisene generelt. Dermed blir strøm relativt dyrere sammenlignet med andre varer. For en gjennomsnittlig husholdning innebærer dyrere Norgespris en økning i strømutgiftene på i underkant av en 1000-lapp i året, ifølge YS’ sjeføkonom, Nina Skrove Falch.

– Å ha en strømstøtteordning gir økonomisk forutsigbarhet for mange familier. Det er viktig. Samtidig forstår jeg at prisen vi betaler for strømmen i noen grad må reflektere prisene i energimarkedene. Dette er nødvendig for energieffektivisering og omstilling. Derfor mener YS det er bedre at husholdninger sitter igjen med mer av lønna for eget arbeid, enn at strømprisen skal være så lav som mulig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Regjeringen vil øke inntektene til kommunesektoren

– I sitt forslag til statsbudsjett øker regjeringen inntektene til kommunesektoren med 3,2 milliarder. Befolkningsutviklingen innebærer imidlertid en forventet økning i sektorens kostnader på 3,4 milliarder kroner. Den såkalte økningen i kommunenes handlingsrom er altså betinget på at de klarer å effektivisere, forklarer YS’ sjeføkonom.

– Inntektsøkningen til kommunesektoren spises opp av kostnadsvekst. Med mindre kommunene klarer å effektivisere utover det de allerede har gjort, har de det samme trange handlingsrommet vi lenge har advart mot, sier YS-lederen.

– Det er vel og bra at mange kommuner har snudd underskudd til overskudd, men vi og våre medlemmer vet at pene regnskapstall skyldes at tjenester og bemanning er kuttet ned til beinet, mener han.

Velferdstjenestene må styrkes, mener YS

YS er opptatt av at velferdstjenestene må ha ressurser til å løse oppgavene.

– Derfor ser vi alvorlig på at en av fem kommunedirektører sier de frykter at de ikke klarer å levere forsvarlige tjenester, sier Skjæggerud.

– Resultatet er at kommunene kutter i tjenester som ikke er lovpålagt, som forebygging og lavterskeltilbud. Flere grupper i samfunnet rammes av dette, og vi er særlig bekymret for tilbudet til barn og ungdommer og de langsiktige konsekvensene av kutte disse. Å kutte i forebygging nå vil fort gi kostnadsvekst i sykehusene, fengslene og rusomsorgen om noen år, advarer han.

Advarer mot fare for svekket tilbud i sykehusene

Også i sykehussektoren tas det for lite hensyn til kostnadsvekst, slik at det er fare for at tilbudet svekkes, ifølge YS-lederen.

– De regionale helseforetakene bevilges 2,6 milliarder ekstra sammenliknet med i fjor, men dette beløpet blir mer enn spist opp av økte demografikostnader og tilleggsoppgaver. Med mindre sykehusene greier å effektivisere, innebærer budsjettet et reelt kutt på rundt 150 millioner, sier Skjæggerud.

Han oppfordrer partiene på Stortinget til å sørge for en reell økning av midler til velferdstjenestene i stat og kommune i neste års statsbudsjett.

Regjeringen vil bruke 2,7 prosent av oljefondet

Regjeringen legger opp til å bruke 2,7 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2027.

– Det er godt innenfor handlingsregelen. Uttaket fra oljefondet er på 608,4 milliarder kroner, om lag 5 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett for 2026. Budsjettet forventes å bidra til en økning i fastlands-BNP på 0,1-0,2 prosent, og er derfor svakt ekspansivt, forklarer YS’ sjeføkonom, Nina Skrove Falch.

– YS’ medlemmer er opptatt av at inflasjonen og rentene ikke skal bli høyere enn nødvendig. Derfor er vi glade for å se at regjeringen fører en ansvarlig pengebruk. Samtidig er det da desto viktigere å målrette pengebruken: De som sliter mest må prioriteres, og offentlige tjenester som bidrar til trygghet og velferd for oss alle må driftes forsvarlig, understreker Skjæggerud.

Positivt med tiltak for unge i arbeidslivet

Unge arbeidstakere opplever mer usikkerhet i arbeidslivet enn før. De er også mer ensomme på jobb enn snittet. Det har skjedd et markant fall i hvor mye mestring de unge opplever i arbeidslivet, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2026.

– Det er grunn til å være bekymret for unge arbeidstakere. Derfor er det positivt at regjeringen bevilger ekstra midler til arbeid, Nav og unge. Det er i tråd med vårt innspill om tiltak for å hindre at unge havner i utenforskap. Det må legges til rette for at unge kan få arbeidserfaring og oppleve mestring på jobb, sier YS-lederen.

– Tiltakene må få flere inn i ordinært arbeid

– Når regjeringen selv har satt et mål om 130 000 flere sysselsatte innen 2030, blir det avgjørende at tiltakene faktisk får flere over i ordinært arbeid og en varig tilknytning til arbeidslivet. Nå må innsatsen måles på hvor mange som faktisk kommer i jobb. Målet må være flere i arbeid og færre i utenforskap, ikke flere i ulike ordninger, sier Skjæggerud.

Tiltakene som nå får finansiering kan ha god effekt på sikt, men YS-lederen advarer mot innlåsing.

– Stønader og aktivitetspenger er viktige, men YS har større tro på direkte arbeidsrettede tiltak kombinert med kompetansehevende og kvalifiserende tiltak, mener YS-lederen.

Et trygt og seriøst arbeidsliv

Regjeringen foreslår en økning for Arbeidstilsynet på 25,7 millioner, inkludert pris- og lønnsjusteringer. Dette er en økning på 2,7 prosent fra 2026, nøyaktig i tråd med forventet prisvekst og lavere enn forventet lønnsvekst neste år.

En slik bevilgning skaper usikkerhet om Arbeidstilsynet i realiteten kan ende med nedgang etter lønns- og prisvekst.

Datatilsynet får kun 2,2 prosent økning i 2027. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent, er dette i realiteten en nedgang i tilsynets bevilgninger. Dette skjer i en situasjon der Datatilsynet rapporterer om en svært stor økning i saksmengden, nær dobling i antall klagesaker og 74 prosent flere vedtak og pålegg.

– Datatilsynet er den viktigste myndigheten vi har for arbeidstakere som opplever overvåkning og brudd på personvernet. Regjeringen sier at folk skal være trygge på at personvernet og rettighetene deres ivaretas når KI tas i bruk. Da er det oppsiktsvekkende at det i realiteten kuttes hos tilsynet som skal sikre disse rettighetene, sier Skjæggerud.

Krever midler til en ny makt- og demokratiutredning

YS-lederen er skuffet over at det ikke ligger midler til en ny makt- og demokratiutredning i statsbudsjettet. Dette har vært et krav fra YS over tid, og et flertall i Stortinget har uttrykt støtte til en slik utredning.

– Regjeringen tar en risiko ved å utsette arbeidet med en ny makt- og demokratiutredning. Makt flyttes i dag raskere enn politikken klarer å holde følge. Teknogiganter, algoritmer, desinformasjon og nye former for økonomisk og politisk påvirkning flytter makt på måter vi har altfor lite kunnskap om. Skal vi beskytte demokratiet og den norske samfunnsmodellen, må vi vite hvor makten ligger, hvordan den utøves og hvem som faktisk påvirker utviklingen i samfunnet, sier Skjæggerud.

Følger opp forpliktelsene til Forsvarsløftet

– Forsvarsbudsjettet for 2027 er i tråd med behovene for å realisere Forsvarsløftet. Samtidig blir den avgjørende testen om driftsrammene og satsingen på personellet er tilstrekkelige til å gjøre ambisjonene operative i praksis. Skal vi styrke totalforsvaret i Norge er det nødvendig at større deler av budsjettet går til å sikre at man har tilstrekkelig med folk i nøkkelposisjoner, og at disse har den kunnskap og trening som er nødvendig for å sikre et sterkt totalforsvar, sier Skjæggerud.

Samtidig understreker han behovet for å prioritere trening og øvelser for personellet.

– Mange av våre medlemmer har nøkkelfunksjoner innenfor Forsvaret, politiet, helse og alle andre sektorer som til sammen utgjør totalforsvaret. På vegne av dem vil vi arbeide for å øke bevilgningene til mer trening, bedre koordinering og tydeligere ledelse innenfor totalforsvaret, sier Skjæggerud.

Krever reell styrking av kriminalomsorgen

Regjeringen legger opp til å styrke kriminalomsorgen med 27 millioner. Det er ikke en reell økning av handlingsrommet.

– Økningen er ikke en reell økning av handlingsrommet. Vi mener det er langt fra tilstrekkelig for å ivareta kriminalomsorgens samfunnsoppdrag og bemanningssituasjonen. Vi håper et flertall på Stortinget vil ta ansvar for å gi en reell styrking av kriminalomsorgen i den endelige budsjettbehandlingen, sier YS-lederen.

Norsk bistandspolitikk vris til jobbskaping og anstendig arbeid

YS er positiv til at regjeringen setter i gang en vridning av norsk bistand til å legge mer vekt på jobbskaping og tiltak som styrker arbeidslivet.

– Et velfungerende arbeidsliv der arbeidstaker har grunnleggende rettigheter og en verdig lønn er helt avgjørende for at land skal få til utvikling. Vi er derfor glade for at regjeringen satser på arbeidsplasskaping i dette bistandsbudsjettet, sier Hans-Erik Skjæggerud.

YS er samtidig kritisk til at Norge igjen ikke når målsettingen om at 1 prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) skal gå til bistand. I budsjettforslaget mangler det 4,6 milliarder kroner på å nå 1 prosentmålet.