Fredag 10. januar la Regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen. Hensikten er å styrke motstandskraften i hele befolkningen, skriver Regjeringen i sin pressemelding.
– YS er positive til at statsministeren inviterer til et bredt, tverrpolitisk forlik og et langsiktig samarbeid som skal styrke Norges beredskapsevne i et sikkerhetspolitisk tidsskifte. Nå er det viktig at alle politiske aktører samles for å finne gode løsninger, sier Skjæggerud.
YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv
Yrkesgruppene som er organisert i YS-forbundene er en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen. Vi er totalberedskapen!
YS-forbundene har medlemmer i bl.a. Forsvaret, brann, politi, Kriminalomsorgen, helse, sivilforsvar, Tolletaten, lostjenesten, redningstjenesten og frivillige organisasjoner.
God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser. YS har derfor vært tydelig på at nødetatene, sivilsamfunnet, næringslivet, de frivillige beredskapsorganisasjonene og andre relevante aktører må gjennomføre hyppigere øvelser enn i dag. I tillegg må alle være dekket av yrkesskadeerstatning også under øvelser.
Beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må også styrkes, påpekte YS i sitt høringsinnspill. Det vil si styrking av kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle. Dette er med i Totalberedskapsmeldingen.
– Det er bra at Regjeringen anbefaler faste arenaer for å samordning mellom offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige. De følger også våre anbefalinger om å dele ledelsen av beredskapsarbeidet inn i nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er svært positivt, mener Skjæggerud.
– Men forslag om forpliktende responstid i nødetatene dras ut i tid. Vi ser heller ingen tekst om yrkesskadeforsikring under øvelser. Dette må på plass, advarer han.
Regjeringen vil innføre arbeidsplikt i krig og faresituasjoner
Regjeringen foreslår å innføre hjemler for å pålegge sivil arbeidsplikt i situasjoner hvor Norge er i krig, krig truer, eller Rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.
– Det er nødvendig at regjeringen innfører arbeidsplikt i en krise- eller krigssituasjon. Men det kommer et arbeidsliv etter krisen. Vi er overbevist om at det beste for både arbeidstakeren og samfunnet er at arbeidstakeren får permisjon fra sin egentlige jobb under plikttiden, mener YS-lederen.
En annen utfordring med arbeidsplikten er at den ikke tar hensyn til eksisterende arbeidsavtaler.
Skjæggerud har en klar oppfatning av hvordan pliktarbeidet burde organiseres: – Det er partene som har best kunnskap om organisering av arbeidslivet. Koronapandemien viste at partene klarer å komme sammen og finne løsninger på kort tid. De burde derfor få utvidede rammer til selv å regulere arbeidsvilkår, fremfor at myndighetene fastsetter reglene direkte.