For første gang er både YS-leder og 1. nestleder frikjøpt på heltid. Den nyvalgte ledertrioen er klare på at det det venter store oppgaver i årene fremover.

– Det nye arbeidslivet omfatter så mye. Vi er helt sikre på at det vil handle mye om kompetanse og dette vil stå sentralt i YS sitt engasjement, sier Kollerud.

– Automatisering, robotisering og kunstig intelligens vil påvirke arbeidsdagen til våre medlemmer. Mennesker skal løse nye oppgaver og arbeidstakerne må settes i stand til å utføre dem, sier Kollerud.

– Vår ambisjon er å styrke YS som hovedorganisasjon gjennom å utvikle samarbeidet internt i YS på en bedre måte, sier Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi må jobbe sammen om det vi kan, slik at vi opprettholder gode og relevante tjenester til medlemmene i YS-forbundene. Vi er sikre på at allerede påbegynte og nye utviklingsprosjekter vil bidra til det. Vår oppgave blir å holde oversikt og bidra til så godt samarbeid som mulig, sier Skjæggerud.

Den nye YS-ledelsen er svært opptatt av å styrke det organiserte arbeidslivet.

– Å jobbe for å få folk til å forstå at organisering i arbeidslivet er helt nødvendig. Slik opprettholder vi god balanse mellom kapitalens og menneskers interesser, og et robust og sunt samfunn, preget av likeverd og tillit, sier 2. nesteleder, Monica A. Paulsen.

Resolusjonen lyder som følger:

«Kompetanse – læring hele arbeidslivet

Endringer i arbeidslivet gjør at vi trenger faglig påfyll raskere enn tidligere. Mange av oss må ta mer utdanning. YS mener at alle arbeidstakere skal sikres mulighet til kompetanseutvikling gjennom et helt arbeidsliv.

De raske og omfattende endringene i teknologi og næringsstrukturer stiller nye krav til kompetanse i arbeidsstyrken. Befolkningens kompetanse må oppdateres løpende gjennom hele arbeidslivet for å opprettholde og videreutvikle et produktivt arbeidsliv. For den enkelte arbeidstaker er kompetanseutvikling en stadig viktigere forutsetning for å være attraktiv arbeidskraft gjennom et helt liv.

Livslang læring vil støtte opp under arbeidslinja ved at flere kan arbeide heltid og flere kan stå lenger i arbeidslivet.

Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Det er utarbeidet en nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021. Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.

YS vil;

påse at myndighetene må ta ansvar for å sikre at alle får del i kompetanseutvikling.

ansvarliggjøre arbeidsgiver slik at læring på arbeidsplassen blir sentralt for arbeidsstyrkens kompetanseutvikling.

kreve at arbeidsgivere må legge til rette for å utvikle nødvendig kompetanse snarere enn å bytte ut kompetanse.

at alle får mulighet til å styrke sine digitale ferdigheter for å møte fremtidens kompetansebehov.

bidra til å sette våre forbunds medlemmer i stand til å ta ansvar for egen kompetanseutvikling- og endring

Kompetanse – læring hele arbeidslivet

Endringer i arbeidslivet gjør at vi trenger faglig påfyll raskere enn tidligere. Mange av oss må ta mer utdanning. YS mener at alle arbeidstakere skal sikres mulighet til kompetanseutvikling gjennom et helt arbeidsliv.

De raske og omfattende endringene i teknologi og næringsstrukturer stiller nye krav til kompetanse i arbeidsstyrken. Befolkningens kompetanse må oppdateres løpende gjennom hele arbeidslivet for å opprettholde og videreutvikle et produktivt arbeidsliv. For den enkelte arbeidstaker er kompetanseutvikling en stadig viktigere forutsetning for å være attraktiv arbeidskraft gjennom et helt liv.

Livslang læring vil støtte opp under arbeidslinja ved at flere kan arbeide heltid og flere kan stå lenger i arbeidslivet.

Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Det er utarbeidet en nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021. Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.

YS vil;

påse at myndighetene må ta ansvar for å sikre at alle får del i kompetanseutvikling.

ansvarliggjøre arbeidsgiver slik at læring på arbeidsplassen blir sentralt for arbeidsstyrkens kompetanseutvikling.

kreve at arbeidsgivere må legge til rette for å utvikle nødvendig kompetanse snarere enn å bytte ut kompetanse.

at alle får mulighet til å styrke sine digitale ferdigheter for å møte fremtidens kompetansebehov.

bidra til å sette våre forbunds medlemmer i stand til å ta ansvar for egen kompetanseutvikling- og endring.»

Høyesteretts behandler denne uken hvem som har det reelle arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinansatte i Norwegian Air Shuttle ASA.

– Ansatte, uansett bransje, er avhengig av reell innflytelse og rettigheter der verdiskapningen skjer og der de kan være med på å påvirke egen arbeidssituasjon. Dette er ikke mulig i et bemanningsselskap slik selskapet i dag er organisert, sier Einan.

Han sier rettigheter ansatte har knyttet til lov- og avtaleverk er mindre verdt i et bemanningsselskap, så lenge morselskapet i realiteten har full kontroll og styring.

– Vi mener dagens lovverk er bra nok og at vi derfor vil vinne frem med saken i Høyesterett. Dersom Høyesterett mot formodning er uenige med oss må vi gå til Stortinget for å endre, eller klargjøre lovverket, sier Einan.

I en påfølgende debatt mellom Arild Grande (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H) er de begge enige om at dette er noe Stortinget må ta stilling til dersom Parat ikke når frem i Høyesterett.

– Jeg er samtidig avventende til et eventuelt forslag fra Arbeiderpartiet i Stortinget. Problemet er at Grande og Arbeiderpartiet ofte går for langt, og ikke foretar grundige nok utredninger før forslagene legges frem for Stortinget, sier Nordby Lunde.

Grande mener imidlertid Høyre systematisk går i mot alle forslag fra Arbeiderpartiet i saker som gjelder forbedring av norsk arbeidsliv og han bruker Aleris-saken som eksempel.

– Jeg er helt enig i at det er uansvarlig av Aleris å ansette på individuelle kontrakter som selvstendig næringsdrivende. Problemet i Stortinget oppstår når Arbeiderpartiets forslag går for langt i å legge hindringer i veien for arbeidsgivers rettigheter, sier Nordby Lunde.

‑ Vi må få flere hender i arbeid for å kunne opprettholde den velferden vi trenger, sa Hauglie, som mente at det nå er nødvendig å tenke nytt og annerledes i IA-arbeidet.

I sin åpningstale var YS-leder Jorunn Berland opptatt av både fagbevegelsens fremtid og den fallende organisasjonsgraden.

Arbeidsministeren pekte på at fagbevegelsen og organisasjonene, på bakgrunn av de store endringene i samfunns- og arbeidsliv og den digitale omstillingen, vil være enda viktigere og mer nødvendig i årene som kommer.

Hun vedgikk at også myndighetene har et ansvar for å bidra til høy organisasjonsgrad selv om det er organisasjonene selv som må «gjøre seg lekre for medlemmene», som hun formulerte det.

Statsråden var opptatt av et godt partssamarbeid og pekte på forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon tidligere i år som et godt eksempel på et velfungerende samarbeid mellom partene.

– Medlemmene må se at medlemskapet har en verdi og at de har innflytelse på store og viktige samfunnsspørsmål, fremholdt Hauglie.

I dag åpnet hun sin aller siste YS-konferanse, for i morgen holder YS kongress, med blant annet valg på ny YS-leder.

– Verden endrer seg og arbeidslivet endrer seg. Hele tiden. I Norge blir rundt 250 000 jobber borte hvert år, og cirka det samme antallet nye jobber skapes. I gode år litt flere, sa Berland i sin åpningstale.

– Ny teknologi kommer til, og vi blir stadig mer kompetente og mer effektive år for år. Det er slik utvikling er, og det er slik det skal være. Men utvikling er ikke noe som bare skjer. Det er summen av aktive og passive valg vi gjør hele tiden, i stort og i smått, sa hun.

Under årets konferanse spør YS hvilket arbeidsliv vi vil ha: Hvilke valg tar vi, som samfunn og som individer? Det handler om hvilke verdier, strukturer og rettigheter vi ønsker å bevare, og hvordan vi kan ta disse med oss inn i en mer omskiftelig verden. Og det handler om hvilken rolle vi som arbeidstakerorganisasjon, som YS, skal ta politisk og organisatorisk, og hvordan vi skal hjelpe våre tillitsvalgte i sin rolle ute på arbeidsplassene.

– Vi må forstå hvordan hverdagen er for våre medlemmer. Vi må forstå hvordan endringer i samfunnet som digitalisering, skiftende næringsstruktur og internasjonal konkurranse påvirker norske arbeidstakere, sa Berland.

Ingen kø til billettlukene, ingen spente barn foran Løvehuset. Det er rolige høstdager og lavsesong i Dyreparken utenfor Kristiansand. Røverne i Kardemommeby ligger antagelig og sover, mens Kaptein Sabeltann har stukket til smulere farvann.

Godt kamuflert i et hjørne av parken ligger administrasjonsbygget. Her er aktiviteten høy. Sommeren 2019 skal planlegges.

Dyreparken har bare 180 fast ansatte, men over tusen sesongarbeidere – i alderen 15 til 80 år. HR-medarbeider Kristine Warp (30) fikk sin første sommerjobb her 15 år gammel.

– Sesongjobb i Dyreparken gir arbeidstrening og muligheter, sier Warp og forteller at de også rekrutterer fra attføringsbedrifter og integreringsmottaket når de leter etter nye sesongarbeidere.

Dyreparken tror det lønner seg med mangfold

Dyreparken er en av 15 bedrifter som er med i prosjektet «Likestilt Arbeidsliv», som er tildelt YS’ Likestillingspris for 2018.

– Som arbeidsgiver etterstreber vi likestilling og mangfold. Vi verdsetter ulike kulturer og bakgrunner. Ulikhet skaper kreativitet, åpenhet og utvikling – og vi vil fremover. Gjestene våre er ulike. Da må vi som jobber her også være det, sier Warp.

For to år siden møtte bare en av de inviterte fra integreringsmottaket i Kristiansand opp til intervju.

– Han fikk jobb, og med gode referanser ble det fast arbeid et annet sted da sommeren var over, forteller Warp.

Ryktet gikk på mottaket, og året etter var interessen en helt annen. Ti fikk sommerjobb i Dyreparken, med støtte fra integreringsmottaket.

Warp forteller også om trivselspatruljen – 10 til 15 personer med psykisk utviklingshemning som jobber i parken om sommeren. De sørger for at det er trivelig, ryddig og pent i parken og hjelper til der det er behov.

– Det gir farge i hverdagen, og viktig jobbtrening, mener hun.

Også pensjonister har sommerjobb i Dyreparken, mange av dem som billettkontrollører. Mens det tidligere kunne være litt knuffing og diskusjoner i køene, har dette endret seg etter at pensjonistene kom til.

– Eldre, som kanskje selv er bestemødre og -fedre, har en beroligende virkning på utålmodige gjester i kø, forteller Warp.

Sertifisert og stemplet som likestilt

Fra Fylkeshuset nede i Kristiansand leder Helle Mellingen (39) prosjektet «Likestilt arbeidsliv», et samarbeid mellom fylkeskommunene i Agder, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

– Vi jobber med å få på plass en sertifisering for likestilte virksomheter, forteller Mellingen.
I sommer ble de femten første virksomhetene sertifisert.

– Sørlandet skårer lavt på Statistisk sentralbyrås nøkkeltall for likestilling. Det kan dels forklares med at det er en region hvor konservativ kristendom står stekt, og dels med at vi har mye tradisjonell tungindustri. Normen om «den gode mor» står sterkt. Mange kvinner jobber deltid, forklarer Mellingen.

De sertifiserte virksomhetene har fått en oppskrift på hvordan de konkret og systematisk skal jobbe med likestilling og mangfold. Mellingen vil ikke være med på at sertifiseringen betyr plunder, heft og mye papirarbeid.

– Virksomhetene sier de har fått økt kunnskap og bedre arbeidsmetoder, forteller hun.
På YS-konferansen mottar Helle Mellingen YS’ Likestillingspris 2018 på vegne av prosjektet.

– Det er utrolig gøy at vi får prisen, stor stas å få anerkjennelse for jobben vi gjør. Jeg håper YS’ likestillingspris vil gjøre prosjektet mer kjent, at vi kan få en nasjonal sertifiseringsordning etter mønster av blant annet stiftelsen Miljøfyrtårn, sier hun.

IKEA vil ha helt vanlige folk blant de ansatte

En kort spasertur unna Dyreparken, men på motsatt side av E18, ruver IKEA i blått og signalgult. Også IKEA er stemplet godkjent og likestilt.

Ved personalinngangen leverer ansatte i de gule og blå uniformene fra seg telefoner og annet sambandsutstyr. Foran heisen står en handlevogn full av gratis skjøteledninger – til de ansatte.
Folk hilser og småprater på dialekter fra alle himmelretninger. Klokka nærmer seg to. Formiddagsskiftet går av.

HR-sjef, Merethe Konningen, også hun i IKEA-gul genser, åpner døren inn til administrasjonen. IKEAs personal-idé er skrevet over hele veggen, i fete typer: «Å gi vanlige, ærlige mennesker anledning til å utvikle seg…»

– Når du jobber hos oss kan du være akkurat den du er, bare du deler våre verdier, erklærer Konningen.
Ansatte med ulik alder og bakgrunn er viktig både for IKEA og for kundene.

– Hvis vi bare hadde hatt jenter på 20 år til å sette sammen møbelutstillingene våre, ville ikke mange kunder kjenne seg igjen, sier HR-sjefen.

De siste årene har IKEA arrangert «speed-intervjuer» når de skal rekruttere nye folk.
For mange kan det være en barriere å skrive CV og sende søknad.

– På speed-intervjuene kan de bare møte opp, forklarer Konningen, som mener opplegget har gitt bedre ansettelser.

IKEA bruker mye deltid, i likhet med varehandelen ellers. Å skape kultur for heltid er ett av områdene IKEA jobber med gjennom prosjektet «Likestilt arbeidsliv».

– Vi greier aldri å få heltidsstillinger til alle, men vi vil at flere skal jobbe mer. Vi ansetter ingen i mindre enn 20 prosent stilling, sier Konningen.

Trenger ikke mate tigeren når du er gravid

Tilbake i Dyreparken forteller HR-medarbeider Kristine Warp at de alltid spør om folk har behov for tilrettelegging under jobbintervjuer. Også fast ansatte trenger tilrettelegging, permanent eller i perioder.

Gravide medarbeidere er ett eksempel. For i Dyreparken får alle gravide tilbud om «trekant-samtaler». Det vil si en samtale mellom den ansatte, lederen og jordmor. Målet er å legge til rette, kanskje endre arbeidsoppgaver og minske usikkerhet.

– Du behøver ikke akkurat passe tigerne når du er gravid. Kanskje du heller kan mate geitene, sier Warp, god og rund over magen, fordi hun selv venter barn om ikke så altfor lenge.

Gjennom «Likestilt arbeidsliv» kan offentlige og private virksomheter sertifiseres for arbeid med likestilling og mangfold. Prosjektet er et samarbeid mellom fylkeskommunene i Agder og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Les også reportasjen «Sørlandets beste miks»

«Likestilt arbeidsliv» er et godt eksempel på at det er mulig å utvikle nye måter å jobbe for likestilling i arbeidslivet. Sertifisering for å skape endring er en ny metode i innsatsen for økt likestilling.

Virksomhetene som deltar i prosjektet evalueres på innsatsområder som: Forankring i ledelsen, forebygging av trakassering, rekruttering, tilrettelegging, heltidskultur, likestilt foreldreskap og likelønn. I sommer ble de 15 første virksomhetene sertifisert.

– Innsatsen til «Likestilt arbeidsliv» har bidratt til å utvikle arbeidslivet på Sørlandet i viktig og riktig retning, mener YS-lederen.

YS’ likestillingspris, som har vært delt ut siden 1988, skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Prisen overrekkes på YS-konferansen 30. oktober.

Statutter for YS’ likestillingspris

• Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
• Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.
• Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for YS’ likestillingspris har bestått av

Hans-Erik Skjæggerud, (leder), Parat, Per Jørgen Halvorsen, AVYO, Else Marie Brodshaug, Delta, Nanna Ringstad, Finansforbundet, Monica Paulsen, Negotia, Lill Fischer, Parat, Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Hege Herø (sekretær), YS.

Disse har tidligere mottatt YS’ likestillignspris

• 1988: Professor Berit Ås
• 1989: Kvinnelandslaget i fotball
• 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
• 1991: Forsker Else Skjønsberg
• 1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
• 1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
• 1995: Biskop Rosemarie Köhn
• 1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
• 1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
• 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
• 1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
• 2000: Mette Janson, journalist i NRK
• 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
• 2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
• 2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
• 2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
• 2005: Skattedirektør Bjarne Hope
• 2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
• 2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
• 2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
• 2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
• 2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
• 2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
• 2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
• 2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
• 2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
• 2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
• 2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
• 2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST

Berland sier at hun aldri hadde noen plan om hverken å bli lokal tillitsvalgt, eller å klatre helt til topps i en av Norges store hovedorganisasjoner for arbeidstakere, som YS er. Hun påstår tvert imot at hun tidlig i arbeidskarrieren var så beskjeden at hun knapt turte å åpne munnen. Akkurat det er vanskelig å forstå nå, mens ordene renner ut på en bergensdialekt som slett ikke er blitt altfor avslepet etter mange år med Oslo som arbeidssted.

– Nei, men det er sant det. Jeg var en stille jente både på skolen og de første årene som ansatt i banken. Så skjedde det noe etter at jeg tok det første vervet i fagforeningen.

Gripe sjansene

Her må vi stoppe opp litt. Ei dame som i unge år nesten ikke våger å si et kvekk, ender opp toppleder. Hvordan har det seg? Og kan det være verdifulle ting her å formidle til andre som kanskje der de er i livet sitt akkurat nå har det på en liknende måte? Selvtilliten ligger kanskje på lur for selv den mest usikre? Plutselig kan man blomstre og bli en leder? For det er jo nettopp leder en tillitsvalgt er.

– Du må nesten prøve å forklare litt av hva som gjorde at det løsnet.
– Å peke på en bestemt ting eller hendelse synes jeg er vanskelig, og jeg kan jo bare snakke for meg selv. Men det var nok noe med det at jeg var ønsket. Det gjorde noe med hvordan jeg så på meg selv. Jeg hadde jo heller ikke vært helt taus, og det måtte ha vært noe med det jeg hadde sagt og gjort i forskjellige situasjoner som var blitt lagt merke til av kollegaene. Etter en kraftig overtalelse tok jeg den sjansen jeg fikk, og det har jeg egentlig fortsatt med.

Jorunn Berland retter seg opp i stolen og lener seg engasjert mot bordplata. Hun tror mange har noe å lære – kanskje spesielt kvinner – når det gjelder å gripe sjansene som byr seg.

Jorunn Berland: – Likestilling er viktig, men du kan ikke regne med at andre skal bære deg fram, det er ikke sånn det fungerer.

– Opp gjennom årene har jeg vært med på mange prosjekter rettet mot kvinnelige ansatte. Etter å ha kommet hjem fra kvinnekurs, har noen for eksempel kommet til meg og spurt: «Hvilken plan har du for meg nå, Jorunn?» Da har jeg svart at den planen må de ha selv. Mange har rett og slett ikke tatt de mulighetene de har fått.

– Men du er ikke likegyldig til likestilling, eller?
– Nei, selvfølgelig ikke. Det er fortsatt urettferdigheter og forskjeller vi må ha fokus på. Ikke minst når det gjelder lønn. Vi har jo også YS’ likestillingspris, som fremmer likestilling i et mangfoldig perspektiv. Dette er et svært viktig område. Jeg bare prøver å illustrere at alle også må ta ansvar selv. Du kan ikke regne med at andre skal bære deg fram, det er ikke sånn det fungerer.

Utfordret – igjen

Etter hvert ble det sentrale oppgaver på Berland, som styremedlem, nestleder og hele ti år som leder i det som nå heter Finansforbundet. Også på den internasjonale fagforeningsarenaen engasjerte hun seg sterkt og fikk posisjoner. Den en gang unnselige unge kvinnen som rett etter handelsgym søkte tjeneste i bankvesenet, kan vise til en uavbrutt rekke av tillitsverv nært og fjernt siden hun første gang sa ja i 1981.

Et byks fram langs tidslinjen. Året er 2013 og det er vinter. Daværende YS-leder Tore Eugen Kvalheim trekker seg helt uten forvarsel. Nyheten dumper ned som en liten bombe i omgivelsene. Særlig for Jorunn Berland, som på det tidspunktet var hovedorganisasjonens første nestleder. Skjønt, hun hadde tenkt på at den inntrufne situasjonen kunne oppstå, og bestemt seg for å si nei til å overta. Det sa hun også til valgkomiteen da de spurte henne.

– Så var det en venninne som utfordret meg til å stille. Det jeg endte opp med å tenke var «hva er det verste som kan skje?» Jo, det var vel at jeg ikke kom til å fikse det så godt, eller at jeg ikke ble gjenvalgt neste gang … Men det ville jo heller ikke være verdens undergang. Jeg fikk heller hoppe i det, sier Berland.

Jorunn Berland: – Kanskje trengs det noen nye tilbud og tjenester til medlemmene, og kanskje kan medlemskapet differensieres og målrettes mer.

Hun ble midlertidig konstituert som YS-leder. Seinere formelt valgt og valgt igjen i rette forum. Nå går den siste perioden ut. Etter fem og et halvt år som øverste leder i en organisasjon med nær 220.000 medlemmer takker hun for seg.

– Hvordan står det til med det YS du «leverer fra deg»?
– Det første jeg vil framheve da er at YS for tiden har medlemsvekst. I en tid hvor organisasjonsgraden synker, er det en bra prestasjon. Medlemstallet skyter ikke i været, men vi ser en økning. Og så er jeg stolt av at YS er en organisasjon som regnes med og lyttes til. En statsråd vi hadde som gjest på et møte en gang, sa at «det er så befriende å møte YS, for dere er ikke låst i tankegangen». Jeg har vært opptatt av at vi skal levere kvalitet, være uredde og framoverlent.

– Kan du gi noen eksempler?
– Vi var tidligst ute av alle med å gå inn for personlig pensjonskonto knyttet til innskuddspensjoner for ansatte i det private. Nå er det temmelig sikkert at både myndighetene og alle andre går inn for det. En annen ting er den nye offentlige tjenestepensjonen som vi var med på å lande, som kommer våre medlemmer i stat og kommune til gode. Jeg mener vi er bra frampå, vi er med på å prege arbeidslivet og samfunnsdebatten.

Inger Lise Rasmussen, spesialrådgiver i Negotia: Jeg var så heldig å få samarbeide tett med Jorunn gjennom mange år som forbundsleder i Negotia og i min periode som 2. nestleder i YS. Jorunn er en god samtalepartner. Hun har vært en jeg har kunnet gå til for å få råd i krevende saker. Hun er også veldig strukturert og alltid godt forberedt, og har en klar og tydelig form som inngir tillit. Jorunn er en både tøff og myk dame, som finner løsninger og lander på beina.

Ingen robotfrykt

Tider kommer og tider går. De heteste framtidsutsiktene akkurat nå handler blant annet om den digitale utviklingen og spørsmålet om i hvilken grad roboter overtar menneskenes plass i arbeidslivet. Dessuten om hva slags vilkår vi kan vente oss i framtiden. Løsere arbeidskontrakter, mer midlertidig arbeid og mer deltid … Det er mange scenarier som kan sette en støkk i noen hver.

Hva tenker pragmatikeren om det vi kan ha i vente?

– Jeg synes i hvert fall ikke at vi skal se på framtiden som noe skremmende. Arbeidslivet har alltid endret seg, vi har alltid måttet tilpasse oss nye tider. Og jeg vil si at fagforeningenes plass og rolle blir viktigere enn noen gang. Kanskje trengs det noen nye tilbud og tjenester til medlemmene, og kanskje kan medlemskapet differensieres og målrettes mer. Men det grunnleggende må etter min mening handle om det kollektive. Det er tariffrettighetene som gir mulighet for dialog og påvirkning – både på den enkelte arbeidsplass og i samfunnsmessig forstand, sier Berland, og skynder seg å legge til:

– I denne sammenhengen vil jeg også nevne prosjektet YS har hatt med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden – LO, Unio og Akademikerne – det siste året, om hva vi kan gjøre sammen for å fremme betydningen av å være organisert. Det handler om bedre informasjon, mer kunnskap inn i skolene, mer fokus på den norske samarbeidsmodellen, og mange andre ting. Og – et stort poeng: Vi må gjøre dette i samarbeid med arbeidsgivernes organisasjoner. Jeg tror det ligger en nøkkel der.

Nye eventyr?

Nesten fire tiår har gått siden en kollega i banken brukte alle sine overtalelsesevner til å få Jorunn Berland til å mønstre på som lokal tillitsvalgt. Nå er karrieren i fagbevegelsen ved veis ende. Ferden i arbeidstakernes tjeneste endte med fem år på toppen av stigen, som leder for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Kontoret i Oslo er ryddet. Stafettpinnen sendes videre til nye koster.

Etter et helt arbeidsliv som tillitsvalgt sier 62-årige Jorunn Berland likevel ikke helt takk for seg. Pensjonistlivet frister ikke foreløpig. Virkelysten er fremdeles for stor til det. Hun er klar for noe nytt.

– Kan du gi en antydning om hvilken retning du sikter mot?
– Hva det skal bli, vet jeg ikke ennå, men jeg har noen lunsjavtaler som venter. Jeg tenker at det er nå jeg har sjansen til å prøve noe annet. Det er en spennende tid som avsluttes, og en spennende tid som venter.

Atle Gullestad, tidligere politisk rådgiver for Berland, nå spesialrådgiver i Unio: Jorunn er en engasjert og grundig person. Hun har ekstrem arbeidskapasitet og er alltid godt forberedt. Stiller alltid opp og gir av seg selv, enten det er på en verdenskongress eller et medlemsmøte med 10 deltakere «på Vinstra». Klar og tydelig på hva hun mener, men er lyttende og mottakelig for motargumenter. Er motargumentene gode nok kan hun også skifte mening. Jorunn er raus, inkluderende og bryr seg om de rundt seg. Den tilliten hun viste meg og det samarbeidet vi hadde gjennom mange år, kommer jeg alltid til å ha med meg og er utrolig takknemlig for alle de årene.